Abû Tammâm var en arabisk dikter fra Syria.
Under et opphold i Iran utga han en arabisk poesisamling, al-Hamasa (Dikt om tapperhet). Denne samlingen er meget viktig, fordi vi der finner en rekke dikt av førislamske poeter som ellers var gått tapt. Samlingen omfatter ti kapitler, hvorav det første har gitt boken dens tittel. De fleste diktene stammer fra tidlig islamsk tid. De som er eldre, utgjør en hovedkilde til gammelarabisk diktning, som vi forstår må ha vært meget rik og som røper en bestemt tradisjonell form. Motivet i diktene er som oftest kamp og strid.
Abu Tammam var selv en betydelig dikter med utpreget retorisk stil og filosofiske betraktninger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.