zhuang latinsk skrift

På begynnelsen av 1950-tallet sendte vitenskapsakademiet i Beijing forskere til zhuang-områdene for å utforske språket og undersøke mulighetene for et felles skriftspråk for dialektene. Disse dialektene deles grovt inn i nordlige og sydlige, og de har stor forskjell både i uttale og ordforråd.

Det ble besluttet å lage et skriftspråk basert på den nordlige dialekten som brukes av flertallet av talerne, mens uttalen ble basert på den sentrale dialekten, først og fremst slik den snakkes i Wuming (Vujmingz med moderne zhuang-rettskrivning) ikke langt fra provinshovedstaden i Guangxi, Nanning. I Wuming snakker et flertall av innbyggerne zhuang, og det er blitt et kulturelt sentrum for språket.

På en konferanse i Nanning i 1955 ble det bestemt å basere zhuang-skriften på det latinske alfabetet og legge det så nær som mulig til pinyin, det nye transkripsjonssystemet for kinesisk, som da var under utvikling.

Det latinske zhuang-alfabetet fikk følgende bokstaver (uttalen er gjengitt med det internasjonale fonetiske alfabetet IPA):

Uttale:

• Bokstaven a står for lang a (markert med et kolon-lignende tegn i uttalegjengivelsen), mens bokstaven ə står for kort a.
• Bokstaven ə ble i tillegg brukt til å gjengi en ø-lignende lyd i lånord fra kinesisk, hvor denne lyden skrives med bokstaven e.
• Bokstaven o står for lang å-lyd og ɵ for en kort å-lyd.
• Bokstavene ƃ og ƌ har implosiv uttale, det vil si at luften går innover når bokstaven uttales, i motsetning til øvrige lyder, hvor luften går utover.
• De kan også beskrives som stemte konsonanter med pre-glottalisering (stramming av stemmebåndene før konsonanten uttales) som gjengis [ʔb] og [ʔd] med lydskrift.
• Bokstaven c har en uttale som ligger nær østnorsk kj i ordet 'kinesisk' (skrives x med pinyin).
• Bokstaven e viser lang vokal i lukkede stavelser (stavelser som slutter på konsonant) etter bokstavene i, u og ɯ, det vil si ie [iː], ue [uː] og ɯe [ɯː].
• Bokstaven ŋ er en sammensetning av n og g og uttales som i norsk 'sang'.
• Bokstaven r uttales som en skarre-r.
• Bokstaven s uttales som i engelsk 'thing'.
• Bokstaven ɯ uttales som en norsk u med urundede lepper.
• Bokstaven v uttales som en b hvor luften slipper ut mellom leppene og brukes også i sammensetninger for å vise lepperunding på konsonanten: gv [kʷ] og ŋv [ŋʷ].
• Bokstaven y ble også brukt i sammensetninger for å vise at konsonanten følges av en j-lyd: my [mʲ] by [pʲ] gy [kʲ] ny [ɲ], men y'en skrives ikke foran fremre vokaler: ordet for 'lat' uttales [kʲik], men skrives gik, ordet som betyr 'hard' uttales [kʲeŋ] og skrives geŋ.

• zhuang ny skrift
• zhuang-tegnskrift
• zhuang
• språk i Kina