Effekten ble oppdaget i 1896 av fysikeren Pieter Zeeman. Zeeman og fysikeren Hendrik Antoon Lorentz forsøkte å forklare effekten ut fra klassiske forestillinger om atomet. Etter deres teori skulle man alltid forvente en oppsplitting av spektrallinjene som var avhengig av elektronenes dreieimpuls såkalt normal zeemaneffekt. I de fleste tilfeller får man derimot oppsplitting i flere linjer enn det, såkalt anomal zeemaneffekt.
Denne kan bare forklares i sammenheng med en kvantemekanisk beskrivelse av atomet, nærmere bestemt at elektroner har en kvantemekanisk egenskap kalt spinn. Undersøkelser av zeemaneffekten, det vil si av antall linjer, deres intensitet, avstanden mellom dem og lysets polarisasjonsretning i forhold til magnetfeltets retning, har gitt viktige opplysninger om atomenes struktur.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.