zabaione

Zabaione er en av de klassiske dessertene i det europeiske kjøkkenet, med røtter tilbake til middelalderen. Den første oppskriften man kjenner er fra en kokebok av Bartolomeo Stefani fra 1662, men fargerike anekdoter tyder på at retten er eldre enn som så.

En populær beretning skriver seg fra Torino på 1500-tallet, der fransiskanermunken San Pasquale Baylòn skal ha funnet opp en mirakeldrikk som gjorde underverker for de mannlige innbyggernes libido. Byens fruer var svært begeistret for dette, og oppsøkte stadig munken for å kjøpe nye forsyninger. Munkens navn, San Baylòn, ble assosiert med drikken, hvis navn med årene ble forenklet til zabaione.

Slike historier kan sjelden verifiseres, men Piemonte mener bestemt at desserten kommer fra deres region, og anerkjente i 2015 zabaione som et tradisjonelt piemontesisk landbruksprodukt.

Ifølge den italienske folketroen er zabaione en virkningsfull styrkedrikk, og et særlig potent afrodisiakum. I kokeboka Velkommen til mitt kjøkken (1971) forteller Sophia Loren hvordan nygifte ektepar ofte blir tilbudt et glass zabaione, som en munter antydning om at de nygifte kanskje trenger å styrke seg under anstrengende hvetebrødsdager.

Det franske kjøkkenet har adoptert zabaione, der den går under navnet sabayon. I Norge finnes en versjon der sterkvinen erstattes av konjakk, og denne serveres ofte på 17. mai. Forklaringen på dette kan ligge i en historie fra 1833, der Henrik Wergeland forfrisket seg med konjakk-eggedosis i forkant av en legendarisk 17. mai-tale.

• italiensk mat