xenotim-(Y)

Xeotim fra Østfold. Foto: Per Aas, Naturhistorisk museum, UiO.
Forekomst
Xenotim-(Y) ble første gang funnet på Hidra i Vest-Agder tidlig på 1800-tallet. Mineralet finnes særlig på granittpegmatitter. I Norge finner man det blant annet ved Arendal, i Iveland, Evje og i Østfold. Området rundt Vannsjø i Østfold inneholder et stort antall ganger med pegmatitt. Disse gangene består hovedsakelig av kvarts og feltspat, men inneholder også en del sjeldne mineraler som xenotim.
Egenskaper
Egenskap | Verdi |
---|---|
Sammensetning | fosfat |
Kjemisk formel | Y(PO4) |
Hardhet | 4–5 |
Massetetthet | 4,4–5,1 g/cm³ |
Krystallsystem | tetragonalt |
Etymologi
Navnet xenotim-(Y) stammer sannsynligvis fra kenos som er gresk for forgjeves og time som er gresk for tid. Det henspiller på at man feilaktig trodde at dette mineralet inneholdt et ubeskrevet grunnstoff, og noen kastet bort mye tid før de innså at det var feil. En annen tolkning går ut på at navnet kommer fra det greske xenos, fremmed, som skyldes at mineralet opptrer som sjeldne, små krystaller.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.