wapiti

Voksne individer av de største underartene av wapiti kan veie opp til 400–500 kilo for hanndyr og om lag 250–350 kilo for hunndyr. De største individene finnes mot nord i utbredelsesområdet, og i Alaska er det registrert voksne bukker på 500–600 kilo. Av alle hjortedyr er bare elg større enn wapiti.

Sommerpelsen er gråbrun, vinterpelsen mer grålig. Hodeparti, hals, flanker og underside er mørkere enn rygg og kroppssider. Det jevnt lyse området i bakparten, speilet, er meget iøynefallende og forklarer shawnee-navnet «wapiti», som kan oversettes med «hvit rumpe». Den mørke rygglinja hos europeisk hjort er mer diffus eller mangler hos wapiti.

Geviret er ulikt utformet hos wapiti og europeisk hjort, og «krone» i toppen av gevirstengene er ikke vanlig hos wapiti. Taggene vokser mer bakut fra en definert gevirstang som ofte bøyer seg bakover i toppen.

Wapiti finnes i mange forskjellige naturtyper og følgelig er dietten svært variert, både regionalt og gjennom året. I likhet med europeisk hjort klassifiseres wapiti som generalist, med gras og urter som dominerende plantegrupper i kostholdet.

I Nord-Amerika er wapiti vanligst i og rundt Rocky Mountains fra Yukon og Canada til Mexico. Mer eller mindre isolerte bestander finnes langs kysten av Stillehavet, særlig fra Oregon og nordover. Øst for Rocky Mountains forekommer wapiti sparsomt i mindre bestander til Pennsylvania og Kentucky. I Asia finnes wapiti hovedsakelig i sørøstlige Sibir, nordøstlige Kina og nordlige Mongolia.

I Nord-Amerika har wapiti blitt reintrodusert til mange områder arten tidligere var vanlig, men senere utryddet. Wapitibestanden ser nå ut til å ha en positiv utvikling. Wapiti er også forsøkt brukt i oppdrett.

• hjort
• elg