vernskog – Store norske leksikon

Vernskog er skog som plantes eller spares for å verne annen skog eller som vern mot naturskader.

Faktaboks

Også kjent som: verneskog, verneskau, vernskau

Dette kan dreie seg om:

å verne bebyggelse og infrastruktur mot ras og flom.
å verne annen skog eller dyrket mark mot værutsatt klima.
å sikre at skogen selv ikke blir ødelagt, der den ligger høyt opp mot fjellet, ut mot havet eller langt mot nord.

For eksempel kan skog beskytte mot erosjon og jordskred ved mye nedbør.

Sikringsskog, på sin side, er skog som fungerer som vern mot naturfarer for bebyggelse og infrastruktur.

Skogbrukslovens vernskogbestemmelser om vern for annen skog, eller vern for å ivareta sårbar skog, gjelder først og fremst hensynet til skogbruket. Vern mot naturfarer, derimot, omfatter også sikring av andre økonomiske interesser enn skogbruket. På denne måten kan sikringsskog betraktes som en underkategori av vernskog.

Som vernskog regnes også områder opp mot fjellet, eller ut mot havet, der skogen er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling.

Vernskog må ikke forveksles med skogvern eller områdevern, der skog blir vernet av hensyn til naturmangfold.

Reglene om vernskog blir gitt av statsforvalteren med hjemmel i skogbruksloven. Cirka 20 prosent av produktiv skog i Norge regnes som vernskog.

Formål

Trærne ut mot kysten blir ofte småvokste og vindslitte, men tjener som vern mot produksjonsskogen lenger inne. Her fra Hardangerfjorden i Vestland fylke.

Kystskog

Av John Yngvar Larsson.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Vernskog har som formål å holde kontroll på skogbruket i skog som på grunn av klimatiske forhold gir vern for annen skog, mot naturskader eller mot at den selv blir ødelagt. I all hovedsak er det klimaaspektet som ligger til grunn for vernskogens funksjon som vern, og faren for ødeleggelse av skogressursene er det sentrale for vernskogbestemmelsen.

Lovregulering

Regler for forvaltning av vernskog blir gitt av statsforvalteren med hjemmel i skogbrukslovens §12. I henhold til skogbruksloven § 12 anses skog som vernskog når den tjener til vern for annen skog eller gir vern mot naturskader. Det samme gjelder områder opp mot fjellet eller ut mot havet der skogen er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling.

Ved hjelp av forskrifter fastsettes grensene for vernskog, og det blir satt vilkår for hvor mye hogst som kan tillates i området.

Typer vernskog

Vernskog må ikke forveksles med skogvern eller områdevern, der skog blir vernet av hensyn til naturmangfold. Bildet viser fjellbjørkeskog, som ofte ligger som et belte mellom barskogen og snaufjellet.

Fjellbjørkeskog i høstfarger

Av John Yngvar Larsson.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

De viktigste typene vernskog er:

Vernskog mot fjell og hav. I klimatisk utsatte områder kan uheldig skogbehandling få negative konsekvenser for fornyelse av skogen. Dessuten er denne skogen viktig for skogproduksjon på arealer som ligger nedenfor fjellet eller innenfor kysten.
Vernskog i områder som er utsatt for jordskred, steinsprang eller snøskred. Skog i bratt terreng motvirker erosjon ved nedbør og reduserer faren for jordskred. Dessuten kan skogen i mange tilfeller stoppe steinsprang fra ovenforliggende områder. Skogen kan også i mange tilfeller redusere faren for snøskred.
Vernskog i flomutsatte områder. I flomutsatte områder har skog en viktig funksjon for å motvirke erosjon og utrasing ved store vann- og nedbørsmengder.

Opprettelse av vernskog

Hvorvidt det skal opprettes områder med vernskog etter skogbruksloven, blir vurdert i det enkelte tilfelle. Det avgjørende er om den vernende virkningen er vesentlig, og om det står i et rimelig forhold til de økonomiske konsekvensene av redusert skogbruksaktivitet.

Hvis skogens vernende virkning er av vesentlig betydning, kan myndighetene legge begrensninger på driften av skogen.

Vernskog, skogvern og områdevern

Vernskogbestemmelsen er ikke en bestemmelse om fredning av skog, og vernskog må ikke forveksles med skogvern eller områdevern, der skog blir vernet av hensyn til naturmangfold, og hvor det er miljøaspektet og friluftslivet som er det sentrale.

Kartlegging av vernskog

På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet har NIBIO samlet inn vernskoggrensene og gjort dem tilgjengelige i en nasjonal database (Kilden).

De faglige kriteriene som skal ligge til grunn for kartleggingen av vernskog er klare, men temaet er ikke standardisert. Siden det ikke er definert noen standard kartleggingsmetode, varierer også metoden mellom fylkene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Skogbiologi

Lars Sandved Dalen

Dr. scient., NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi