verft

Norske skipsverft bygger servicefartøy til havbruksnæringen og havvindvirksomhet, supply- og seismikkskip, passasjerskip og ferger, fiskefartøy, hurtigbåter i aluminium og komposittmateriale og etter 2015 også mindre cruiseskip eller såkalte ekspedisjonsskip. Verftene er særlig konkurransedyktige ved bygging av spesialskip som krever høy kompetanse og sterk grad av individuell kundetilpasning og med mye avansert utstyr om bord.

Skipsbygging er svært konjunkturavhengig og aktiviteten svinger mye. På 2010-tallet ble det bygd rundt 50 større skip i året ved norske verft, hvert av dem med en verdi på minst 50 millioner kroner men over en milliard kroner for de største og mest avanserte. I tillegg kommer et stort antall mindre fiskefartøy og servicebåter til havbruksnæringen og andre formål. I internasjonal sammenheng er norske skipsverft relativt små, vanligvis med færre enn 200 fast ansatte i tillegg til innleide medarbeidere fra underleverandører. Det bygges med få unntak ikke skrog til større skip i Norge. Disse kjøpes inn fra verft i Polen, Tyrkia og Romania som har arbeidere med et lavere lønnsnivå, og så blir skrogene slept til verft i Norge for utrustning, det vil si montering av utstyr, innredning, isolering og tekniske installasjoner.

I storhetstiden for skipsbygging i Norge, fra andre verdenskrig og frem til 1970-tallet, var Akers Mek. Verksted i Oslo og Stord Verft i Leirvik på Stord av de største og mest kjente. Området til Akers Mek. Verksted midt i Oslo sentrum utgjør i dag Aker Brygge og er shoppingsenter, kontorer og boliger. Stord Verft bygde tankskip opp til 370 000 dødvektstonn og er i dag Norges største verft for moduler og plattformer til petroleumsindustrien. I 2020 er Vard Norges største verftsgruppe med Vard Langsten i Tomrefjord, Vard Brattvaag i Brattvåg og Vard Søviknes i Søvik. Vard har også verft i Vietnam, Romania og Brasil. Andre større verft er Ulstein Verft i Ulsteinvik, Kleven Verft i Ulsteinvik, Havyard i Leirvik i Sogn og Westcon med anlegg for skipsbygging og reparasjoner av skip og rigger i Ølensvåg, Florø, Karmsund og Helgeland.

Norske offshoreverft produserer og utvikler faste og flytende installasjoner, systempakker, moduler og utstyr til olje- og gassvirksomhet og de senere årene også til bruk ved havvindinstallasjoner. Offshoreverftene leverer hovedsakelig til virksomheten på norsk sokkel, men de eksporterer også teknologi, nisjeprodukter og moduler til petroleumsvirksomhet til blant annet landene rundt Nordsjøen, Mexicogolfen, Brasil, Newfoundland, Vest-Afrika og Øst-Asia. Aktivitetsnivået svinger mye med oljeprisen og oljeselskapenes investeringsvilje og hadde et kraftig fall fra 2015 og utover men tok seg opp igjen fra 2018.

Verftsindustrien i Norge er organisert i Maritim Bransjeforening under landsforeningen Norsk Industri, som igjen er en del av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Norge har lange tradisjoner som båt- og skipsbyggernasjon som strekker seg tilbake til vikingskipene på 800- og 900-tallet, via mindre fiske- og handelsfartøyer i tre, større havgående seilskip i tre til norske verft startet byggingen av jern- og stålskip på slutten av 1800-tallet. Frem til midten av 1970-årene var Norge en av de fremste skipsbyggernasjonene i verden.

Tidligere var norsk verftsindustri preget av store verft i de større byene, men dette bildet har endret seg. Shipping- og oljekrisen i 1970-årene førte til endrede markeder for bygging av nye skip, og frem til midten av 1980-årene skjedde det en drastisk sanering i verftsindustrien over det meste av den vestlige verden. I Norge førte krisen til at noen verft, spesielt de aller største, la om produksjonen fra skipsbygging til installasjoner for petroleumsindustrien. Mange verft ble også nedlagt i denne perioden og i flere byer er tidligere verftsområder i sentrum utviklet til handels- og boligområder. Eksempler på dette er Aker Brygge i Oslo og Solsiden i Trondheim.

Norsk skipsbyggingsindustri mistet sin internasjonale lederposisjon, mens særlig land i Asia, som Japan, Sør-Korea og Kina, ble verdens største skipsbyggernasjoner. Den moderne verftsindustri i Norge er små og mellomstore, fleksible verft, og nesten alle er lokalisert på mindre, men betydelige industristeder langs norskekysten fra Møre og Romsdal i nord til Rogaland i sør. Her er verftene sentrale i industrielle miljøer som har gitt opphav til begrepet maritime cluster. Dette clustermiljøet har i mange år vært teknologisk ledende på verdensbasis innen utvikling og bygging av blant annet avanserte offshorefartøy og fartøy til havbruksnæringen og overgangen til grønn teknologi med blant annet elektrisk fremdrift.