vendehals

Vendehalsen finnes i Vest-Europa og østover i et belte til Japan, samt i fjellområder i Kashmir og Vest-Kina. Arten er fordelt på fire underarter.

Vendehasen hekker i alle norske fylker. Den er vanlig i kulturlandskap med skogholt, åpen løvskog og blandingsskog og i furuskog i sørøstlige lavlandsstrøk, mindre tallrik i Nord-Norge og på Vestlandet. BirdLife Norge har beregnet at det hekker mellom 1500 og 3000 par her i landet.

Med sin kamuflasjefargede drakt kan vendehalsen være vanskelig å få øye på. Selv om den mangler spettenes stive stjertfjær, kan den klatre på trestammer. I likhet med spurvefugler, sitter vendehalsen ofte på tvers av vannrette greiner, noe spetter ikke gjør. I flukt minner den om en trost med sin raske og litt bølgelinjede flukt.

Vendehalsen oppholder seg mye på bakken i jakten på maur.

Vendehalsen er trekkfugl som kommer til Norge i april–mai, og drar til tropisk Afrika i august. Trolig overvintrer den i et belte sør for Sahara.

Vårlåten er karakteristiske serier med litt klagende eller pipende ty-ty-ty-ty-ty, ofte gjentatt 5–6 ganger i minuttet. Aktiviteten er størst tidlig om morgenen. Begge kjønn roper, i parringstiden gjerne avvekslende. Varsellåten er harde tekk. Ungene tigger med raske zizizizi, ikke ulikt gnissingen fra en gresshoppe.

Hannene har ofte en rekke sangposter spredt rundt omkring i territoriet. Når en rival nærmer seg en sangpost, reagerer både territorieeier og inntrenger på en måte som har gitt arten navnet. De reiser issefjærene, sprer stjerten i vifteform og løfter vingene ut fra kroppen samtidig som de beveger hode og hals slangeaktig fram og tilbake på en rytmisk måte. Av og til hveser de også som en slange. Denne adferden er trolig et forsøk på å skremme motstandere.

Når vendehalsen kommer til hekkeområdet om våren, søker hannene straks etter reirmuligheter. Ofte kaster de ut innholdet i reirhull hvor meiser eller svarthvit fluesnapper har startet hekkingen, for deretter selv å ta i bruk hullet. De glinsende hvite eggene legges direkte på bunnen av reirhullet uten annet underlag enn trefliser eller morken treflis.

Ungene klekkes nakne og blinde og klumper seg straks sammen i en «varmepyramide» på spettevis. Først etter en ukes tid kan de selv regulere kroppstemperaturen. Om natten varmes de av en av foreldrene som overnatter i reiret de første 14 døgnene.

Vendehalsen lever hovedsakelig av maur og maurpupper av forskjellige arter, men tar også andre insekter som gresshopper, biller og bladlus. Også snegler og bær inngår i kosten. Den røde skogsmauren tas i store mengder, gjerne rett fra tua.

Også ungene fores med maur, ofte egg og pupper sammenkittet i matboller. I en tysk undersøkelse ble det beregnet at et vendehalskull trenger om lag 10 000 maurpupper per dag. Ungene finner mye av maten selv de to første ukene etter at de forlater reiret, men holder ofte sammen med foreldrene ennå en ukes tid.

Det er antatt at vendehalsene på et svært tidlig stadium i spettenes evolusjonære historie ble skilt ut fra fuglene som senere resulterte i de ekte spettene.

• fugler
• spettefamilien

• BirdID: Faktaside om vendehals