Vannregulering er når man gjør inngrep som endrer vannføringen i et vassdrag. Dette kan for eksempel være for å magasinere vann i dammer, slik at det kan slippes til tider som avviker fra det som ville vært tilfelle om vannet fikk flyte fritt. Vannregulering brukes blant annet for å produsere vannkraft, men også for å unngå flom og tørke.
vannregulering
Vannregulering til kraftproduksjon
Strømforbruk varierer mye i løpet av dagen, døgnet, årstidene og fra år til år. Ettersom produksjon og bruk av elektrisitet bare kan skje samtidig, trengs det en form for lagring av energien, slik at den er klar for bruk akkurat når vi trenger den.
Å lagre vann i et vannmagasin og slippe ut vannet når man trenger strøm er en unik måte å lagre elektrisk energi på. Dette har vært grunnlaget for den omfattende og relativt raske utbyggingen og elektrifiseringen som har funnet sted i Norge helt siden elektrisiteten ble oppfunnet.
Konsesjon
Før man innfører vannregulering i nye vassdrag, må utbyggere søke konsesjon. Vannregulering og vannmagasiner endrer naturen, krever plass og legger beslag på store landområder som legges under vann. Dessuten må det bygges anleggsveier og anlegges linjetraseer som krever arealer i naturen. Alt dette må Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ta standpunkt til under konsesjonsutredningen. De må vurdere nytteverdien av hvert prosjekt opp mot ulempene og fatte beslutningen ut fra det.
Konsekvenser
Den totale vannføringen i vassdraget øker eller minker etter som om det får overført vann fra andre vassdrag, eller reguleringen medfører at noe av vannet i stedet overføres til andre vassdrag.
Som regel vil store flommer bli mindre og færre etter reguleringen. Ofte er ett av målene med reguleringen at faren for skadeflommer kan unngås eller reduseres. Men de kan også bli større dersom mer vann er blitt overført fra andre vassdrag, eller om det kommer store nedbørsmengder samtidig som magasinene er fulle.
Endring i vannføringen fører også til endringer i elvas naturlige erosjon og avleiring. Grunnvannet i nærliggende områder påvirkes, det samme gjør islegging og is-transport. Lokale klimatiske endringer kan forekomme, da gjerne i form av frostrøyk.
Tørrlagte elveløp oppfattes ofte som det mest negative ved vannkraftutbygging, noe som tillegges spesielt stor vekt under konsesjonsbehandlingen. Som oftest blir det fastsatt en viss minstevannføring som betingelse for at utbygging i hele tatt kan finne sted. Bakgrunnen for pålegg om minstevannføring er oftest knyttet til forhold som estetikk, biologi og spesielle brukerinteresser.
Vannregulering med terskler
Ofte fører elvereguleringer til at lange rette elvestrekninger visuelt oppfattes som nesten tomme for vann, selv ved fastsatt minstevannføring. Da kan bygging av terskler være en løsning. Terskler fungerer som kunstige ganske lave overløpsdemninger, som hever vannstanden ovenfor terskelen, slik at man får et vannspeil. Tersklene bygges gjerne av stein tvers over elveløpet, men kan også bygges av betong eller tre. Ut fra landskapsarkitektoniske vurderinger er det ofte gunstig å bygge terskler som en videreføring av allerede naturlige terskler i elveløpet.
Men terskelbygging kan også ha både positive og negative konsekvenser: Mens en jordbruker kan ha fordel av mindre vannføring fordi det gir mulighet for dyrking av tilstøtende flomutsatt terreng, kan en annen jordbruker ønske en heving av grunnvannstanden på et inntilliggende område som ellers er tørkeutsatt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.