vane – Store norske leksikon

En vane er en handling som utføres automatisk og med liten bevisst kontroll, under bestemte betingelser. Eksemper er å re opp sengen etter at man har stått opp, sjekke været før man går ut, eller ta en kaffe før man starter dagens arbeid.

Vaner kan være gode og nyttige, eller uheldige og lite kloke. Å trene regelmessig og ha gode søvnvaner er gunstige vaner, mens prokrastinering eller overdreven skjermtid gjerne ses som uheldige vaner.

Siden en stor del av det vi gjør i dagliglivet er rutinepreget og dermed utføres mye på «autopilot» i form av vaner, har forskningen vært opptatt av vaners kjennetegn, hvordan vaner etableres og hvordan de kan endres eller stoppes.

Kjennetegn ved vaner

Forskningen på vaner har etablert noen typiske kjennetegn:

Vaner etableres fordi en handling stadig gjentas i en gitt situasjon. Repetisjon er dermed et grunnleggende kjennetegn.
Vaner er situasjonsbestemte, det vil si at de etableres under bestemte betingelser/situasjoner. Når situasjonen/betingelsene er til stede, utløses handlingen nærmest automatisk.
Når vaner er etablerte, er de ofte vanskelige å overstyre av bevisst kontroll.

Eksempel

Du har hatt bodd i 4. etasje i mange år, men etter at du flyttet til en leilighet i etasjen over, kan du stadig ta deg selv i å gå opp til feil etasje. Her er det å gå opp til 4. etasje gjentatt i lang tid (repetisjon) i en bestemt situasjon (blokken du bor i), og endring av situasjonen (flytte opp en etasje) endrer ikke umiddelbart vanen.

Etablering av vaner

Vaner etableres gjennom læring, der gjentakelse og forsterkning er sentrale elementer. Når vaner er godt etablert, utløses de av situasjonen mer eller mindre automatisk. Denne prosessen er nokså lik den de gamle læringsteoretikerne tenkte seg at stimulus-respons-læring foregår; se Edward L. Thorndike.

Samtidig er mye av de vi gjør bevisst og intensjonelt. Flere forskere antar derfor at de automatiske prosessene som styrer vaner foregår parallelt med en bevisst og intensjonell prosess som styrer viljebestemte handlinger.

Vaner kan også etableres ved å lage seg enkle regler som følges når en situasjon oppstår. «Når jeg har spist, rydder jeg bordet etter med» er en enkel handlingsregel som, når den utføres ofte nok, etableres som en automatisert handling, mye likt en vane. Dette kalles implementeringsintensjoner.

Endring av vaner

Vaner kan være vanskelige å endre, men forskning har beskrevet ulike teknikker som gjør det mulig å bryte uheldige vaner. For eksempel vet vi at uheldige vaner utløses i bestemte situasjoner, noe som tilsier at det å unngå disse situasjonene kan hjelpe.

En alternativ strategi er å bevisst overstyre impulsen som utløses av bestemte situasjoner ved å gjøre noe annet. Hvis man ønsker å bevege seg mer, kan man for eksempel bestemme seg for å ta trappen, i stedet for heisen, når man skal opp eller ned etasjer.

Betydningen av vaner

Forskning viser at vaner er viktige deler av vårt dagligliv, både på godt og vondt. Gode vaner hjelper oss i å nå de mål vi setter oss; se selvregulering. Eksempelvis er det vist at studenter med gode arbeidsvaner – som å lese til samme tid og sted hver dag – gjør det bedre enn studenter som ikke har gode arbeidsvaner.

Forskning viser også at når man sammenligner ulike tiltak som iverksettes for å fremme helse eller hindre problematisk atferd, har tiltak basert på vaner bedre effekt enn tiltak som øker kunnskap eller endrer holdninger.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Wood, W., & Rünger, D. (2016). Psychology of habit. Annual review of psychology , 67 (1), 289-314.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kognitiv psykologi

Frode Svartdal

Professor i psykologi, UiT – Norges arktiske universitet