Valgsystem er et sett metoder som blir brukt ved valget til et representativt organ, eller en enkelt posisjon, når de avgitte stemmene skal regnes om til mandater.
Noen ganger bruker man et videre valgsystembegrep, som inkluderer alle de institusjonelle forholdene som kan innvirke på utfallet. Det kan for eksempel være stemmerettsbestemmelser, regler om økonomisk støtte til partier og kandidater, regler om føring av valgkamp, og så videre.
Her skal vi bare bruket begrepet i sin snevre betydning.
Man skiller først og fremst mellom flertallsvalg og forholdstallsvalg. Minst like viktig er imidlertid andre dimensjoner. Den nederlandske statsviteren Arend Lijphart skiller mellom fire hoveddimensjoner og fire bidimensjoner.
Hoveddimensjonene er
- fordelingsformelen
- kretsstørrelsen
- sperreregler (både formelle og faktiske)
- antall mandater i det valgte organet
Det er også hensiktsmessig å dra inn en femte hoveddimensjon, nemlig valgsystemets nivåmessige struktur og forholdet mellom nivåene når det gjelder fordelingen. Danmark, Norge og Sverige har nasjonale valgsystemer. Finland har det ikke.
Bidimensjonene er
- velgernes faktiske valgmuligheter i avstemningssituasjonen (engelsk: ballot structure)
- skjevheter i mandatfordelingen mellom kretsene
- forskjellige grunnprinsipper i republikanske systemer ved henholdsvis presidentvalg og parlamentsvalg
- muligheten for valgteknisk samarbeid mellom ulike kandidatlister, det vil si valgforbund og listeforbund (”apparentment”)
De viktigste av disse ni dimensjonene er 1) fordelingsformelen, 2) kretsstørrelsen og eventuelle sperreregler sett under ett, den såkalte effektive sperreregelen, og 3) nivåstrukturen i fordelingssystemet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.