vaffel

Det finnes utallige oppskrifter på vafler. De vanligste ingredienser er egg, melk, hvetemel og smeltet smør. Dette blandes til en fyldig røre. Egg fungerer som hevingsmiddel, men noen tilsetter likevel litt bakepulver i røra.

Det er ikke uvanlig å erstatte noe av melka og smøret med fløte eller rømme. Hvetemel kan også delvis erstattes med andre typer mel eller havregryn. Røra kan smaksettes med sukker, salt og vanilje eller kardemomme.

Vaffeljernet varmes godt før røra legges i jernet med en øse. Vaflene stekes til gylden farge.

Vafler serveres gjerne med syltetøy og rømme eller smør og brunost. Det finnes også tradisjoner som bruker andre typer pålegg på vaflene. Egg og salt kjøttpålegg er for eksempel vanlig i deler av Nordland og er også kjent fra Trøndelag. Et helt særegent tilfelle fra Østfold er pølse i vaffel.

Jernstekte kaker er de eldste kjente kakene, og kakejern for avletter eller krumkaker er dokumentert fra 1600-tallet. Vafler finnes omtalt i kilder fra 1700-tallet. Ingrediensene varierer etter tilgang på råvarer, og de enkleste besto av vann og byggmel. Enkelte oppskrifter viser også at gjær kunne tilsettes som hevingsmiddel, da sammen med rugmel eller hvetemel. Etter hvert ble egg vanlig i vaffelrøra, og også melk og melkefett i form av fløte, rømme og smør. Slike vafler ble i starten ansett som finere, siden de hadde dyrere ingredienser.

Egg i vaffelrøra kunne være både fra villfugl, tamme høns og fisk. Langs kysten kunne torskerogn (fiskeegg) erstatte fugleegg i vaffelrøra. På denne måten ble verdifulle biprodukter fra kystfiske utnyttet. Dette var vanlig også på midten av 1900-tallet.

De første vaffeljernene hadde langt skaft og kunne brukes over åpen ild. Etter hvert kom jern tilpasset støpejernkomfyren. I dag har vi elektriske vaffeljern.

• kams
• kakejern
• norsk mat og matkultur