urea – Store norske leksikon

Urea er en kjemisk forbindelse som tidligere ble kalt urinstoff. Det er det viktigste sluttproduktet når proteiner og andre nitrogenholdige stoffer blir brutt ned i stoffskiftet hos mennesker og andre pattedyr. Urea brukes også som legemiddel i behandling av en rekke hudsykdommer. Da omtales den som karbamid, et tidligere navn på forbindelsen.

Faktaboks

Også kjent som: urinstoff, karbamid
Uttale: urˈea
Etymologi: av urin

Urea brukes som nitrogengjødsel og dessuten i stor mengde innen kjemisk industri, blant annet til fremstilling av ureaharpikser. Stoffet brukes også i mindre mengder som fôrtilskudd.

Fysiologi og biokjemi

Urea dannes i leveren. Hos et voksent menneske med alminnelig kosthold skilles det ut omtrent 30 gram urea i urinen per døgn.

Urea representerer på mange måter det nitrogenholdige sluttproduktet av kroppens omsetning av proteiner og deres byggesteiner, aminosyrene.

Dannelse av urea

Urea dannes ved nedbrytingen av proteiner gjennom ureasyklusen, som foregår i leveren. I denne prosessen forbindes to aminogrupper med et molekyl karbondioksid til urea.

Utskilling i urin

Urea skilles ut gjennom nyrene og utgjør storparten av avfallsstoffene i urinen.

Bruk

Urea binder vann og løser blant annet keratin i hudens overflate. Urea brukes derfor blant annet i kremer for å gjøre hard og tørr hud mykere og fuktigere.

I undersøkelser av proteiner brukes urea ofte til å denaturere proteinet.

Kjemiske egenskaper

Stoffet er krystallinsk, har smeltepunkt 133 grader celsius (°C) og er lett løselig i vann og alkohol. Den kjemiske formelen er H₂NCONH₂. Stoffet reagerer nøytralt, men sammen med sterke syrer danner det salter.

Urea kan fremstilles teknisk, for eksempel av karbondioksid (CO₂) og ammoniakk.

Gjødsel

Urea er et meget viktig nitrogengjødsel. I 2016 ble det produsert over 174 millioner tonn urea (det vil si cirka 80 millioner tonn nitrogen) til gjødselformål. Dette var mer enn halvparten av verdens samlede produksjon av nitrogengjødsel. Urea blir mest brukt i Sørøst-Asia og er mindre viktig som gjødsel i Vest-Europa. Det blir lite brukt i Norge.

Urea inneholder cirka 46 prosent nitrogen, den mest konsentrerte nitrogengjødselen (fast stoff) som finnes. Urea er lett å løse opp i vann og kan brukes i næringsløsninger og som bladgjødsling. Når urea blandes inn i jord vil den ved opptak av vann hydrolysere til ammoniumkarbonat. Dette gir en økning i jordens surhetsgrad, pH, men etter nitrifikasjon av ammoniumionene blir nettoeffekten av urea en senking av pH.

Urea produseres ved å la ammoniakk reagere med CO₂ under høyt trykk. Overskuddsfuktighet blir fjernet og det blir fremstilt tørre gjødselkorn (priller eller granuler).

Historikk

Urea ble første gang oppdaget i urinen av Guillaume-François Rouelle i 1773. I 1828 var Friedrich Wöhler den første som fremstilte urea syntetisk, fra ammoniumcyanat.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Organiske forbindelser

Einar Skarstad Egeland

Førsteamanuensis, Nord universitet