unse – Store norske leksikon

Unse er en gammel masseenhet som fra middelalderen ble brukt i de fleste europeiske land. Opphavet til unse er den romerske enheten uncia, som er lik ¹⁄₁₂ libra = 27,3 gram. I Norge utgjorde én unse cirka 30 gram, men verdien varierte noe gjennom historien og var dessuten avhengig av om den ble brukt som handelsvekt, sølvvekt eller medisinalvekt.

Faktaboks

Også kjent som: uncia
Etymologi: av latin uncia, ‘tolvdel’

Som hovedregel var:

1 unse = ¹⁄₁₆ pund = ¹⁄₈ mark = 2 lodd

Handelsvekt

Enhetsverdien omregnet til metriske enheter varierte med endringene for det alminnelige skålpundet. Fra 1824 ble pundet regulert slik at:

1 unse = 31,13 gram

Sølvvekt

I en forordning fra 1683 ble det bestemt at kølnsk vekt skulle brukes for edle metaller. Med 1 pund kølnsk = 470,35 gram blir:

1 unse = 29,39 gram

I 1824 ble det bestemt at norsk sølvvekt fremdeles skulle baseres på det kølnske pundet, men nå var dette pundet justert til cirka 468 gram, hvorved:

1 unse = 29,25 gram

Medisinalvekt

For omsetning av apotekervarer var unse basert på det såkalte apotekerpundet og etter 1824 fastsatt satt til ¹⁄₁₂ av et Nurnberg-pund. Verdien utgjorde da:

1 unse = 24 skrupler = 480 gran = 29,82 gram

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Mål og vekt

Knut Hofstad