Ugyldighet vil si at en person som har avgitt en viljeserklæring av en eller annen grunn ikke er bundet av den.
En avtale kan være helt eller delvis ugyldig. Ved delvis ugyldighet er det bare visse deler av avtalen som ikke får virkning.
Det skilles mellom opprinnelig ugyldighet, det vil si at avtalen er ugyldig fra den kom i stand, og ugyldighet som skyldes forhold inntrådt etter at avtalen ble inngått.
Det er vanlig å dele ugyldighetsgrunnen inn i kategoriene habilitetsmangler (for eksempel utilregnelig og mindreårig), tilblivelsesmangler (for eksempel tvang og svik) og innholdsmangler (for eksempel urimelig og brudd på ufravikelig lov).
Et sentralt skille i ugyldighetslæren går mellom svake og sterke ugyldighetsgrunner. Svake ugyldighetsgrunner (som for eksempel mild tvang) får ikke virkning dersom løftemottaker var i god tro, det vil si at vedkommende ikke kjente eller burde kjent til ugyldighetsgrunnen. Sterke ugyldighetsgrunner (som for eksempel grov tvang) får virkning uavhengig av løftemottakers gode tro.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.