tyrosin

Aminosyren har en aromatisk sidekjede med en hydroksylgruppe (OH-gruppe). Til tross for den polare OH-gruppen, er aminosyren forholdsvis hydrofob. Det vil si at den heller ønsker å interagere med fettløselige forbindelser eller andre hydrofobe aminosyrer enn vann. I proteiner vil tyrosin derfor som oftest finnes i proteinets indre, hvor den er skjermet fra vannet som omgir proteinet.

Den aromatiske gruppen gjør at aminosyren kan absorbere ultrafiolett stråling (UV-stråling). Dette kan brukes for å måle konsentrasjonen av proteiner. I den genetiske koden utgjør UAC og UAU mRNA-kodon for tyrosin.

• Systematisk navn: parahydroksyfenylalanin
• Kjemisk formel: C₉H₁₁NO₃

Det finnes flere sjeldne, genetiske sykdommer som har tilknytning til tyrosin. Blant disse er fenylketonuri, også kjent som Føllings sykdom, som skyldes at kroppen ikke kan omdanne fenylalanin til tyrosin. Dette skyldes en arvelig genfeil som gjør at enzymet fenylalanin-hydroksylase ikke fungerer.

En annen stoffskiftesykdom er alkaptonuri som kommer av at aminosyrer som blant annet tyrosin ikke blir fullstendig brutt ned. Stoffet alkapton samles da opp i kroppen og gir mørk farge på urin og kan også gi misfarging av ører og øyne. Albinisme er en tilstand som skyldes at prosessen hvor tyrosin omdannes til melanin ikke fungerer optimalt slik at det produseres lite eller ingen melanin.

Tyrosin ble oppdaget i 1846 av den tyske kjemikeren Justus von Liebig i protein fra ost.

• aminosyrer
• proteiner
• proteinsyntese