tyngde – Store norske leksikon

Tyngde er en kraft som Jorda eller et annet massivt objekt trekker på en gjenstand med.

Faktaboks

Også kjent som: tyngdekraft

Tyngden er avhengig av massen til gjenstanden og styrken på tyngdefeltet der gjenstanden befinner seg. Styrken på tyngdefeltet kalles også tyngdeakselerasjonen. En gjenstand vil ha ulik tyngde på Jorda og på Månen, fordi Jorda og Månen har tyngdefelt med ulik styrke.

På jordoverflata er tyngden G til en gjenstand med masse m gitt ved $G=mg$ , der $g=9,8 \frac{\text{m}}{\text{s}^2}$ er tyngdeakselerasjonen. Tyngden er en kraft og måles i newton.

Tyngde, masse og vekt

I dagligtale brukes begrepene tyngde, masse og vekt ofte om hverandre. I fysikken er tyngde en kraft som måles i newton, masse er mengden stoff gjenstanden består av, målt i kilogram, og vekta er utslaget gjenstanden gir på en vekt.

Relativitetsteori

Det finnes flere definisjoner av tyngde i fysikken. Når tyngde beskrives som en kraft, er det Newtons gravitasjonsteori som brukes. I Einsteins gravitasjonsteori, den generelle relativitetsteorien, ses ikke tyngde på som en kraft, men som opplevelsen av tyngdeakselerasjon dersom man ikke er i fritt fall. Tyngde defineres altså forskjellig i fysikkens to teorier for gravitasjon.

Fritt fall

Dersom man bare blir påvirket av gravitasjon, for eksempel i en romstasjon i bane rundt Jorda, er man i fritt fall. I fritt fall vil man være vektløs, ettersom man ikke vil få utslag på en vekt. Men siden romstasjonen befinner seg innenfor Jordas tyngdefelt, vil man ifølge Newtons gravitasjonsteori fortsatt ha en tyngde når man er i fritt fall.

Ifølge den generelle relativitetsteorien kan man imidlertid si at man i fritt fall er tyngdeløs fordi man ikke opplever tyngdeakselerasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Fagansvarlig for Mekanikk

Maria Vetleseter Bøe

Førsteamanuensis i fysikkdidaktikk, Universitetet i Oslo