turmalin

Turmalin hører til ringsilikatene (se silikatmineraler). Krystallene danner som oftest forholdsvis lange prismer, som regel stripet på langs, med tre- eller sekskantet tverrsnitt (trigonal symmetri). Hardheten er cirka 7. Fargen varierer sterkt, men er ikke alltid typisk for den kjemiske sammensetning. Sonert fargeveksling er vanlig. To viktige serier av blandkrystaller er elbaitt-schörl og schörl-dravitt-uvitt.

De mørke turmaliner er sterkt pleokroittiske (dikroittiske), ofte nesten svarte i c-aksens retning, ellers gjennomsiktige. Krystallene er hemimorfe og viser både piezo- og pyroelektrisitet.

Klare varieteter av elbaitt anvendes som edelstener og gis navn etter fargen: akroitt (fargeløs), rubellitt (rød), verdelitt (grønn) og indigolitt (blå). Turmaliner av edelstenskvalitet kommer særlig fra granittpegmatitter i Brasil, California, Madagaskar, Namibia, Ural og Afghanistan.

I Norge finnes overveiende den svarte, jernrike schörl, som er meget utbredt som aksessorisk bestanddel i metamorfe bergarter og i større krystaller på mange granittpegmatittganger (Snarum–Bamble–Kragerø–Arendal). Magnesiumrik turmalin (dravitt) er blant annet kjent fra koboltforekomstene på Modum, fra Sannidal, Ofoten og Helgeland. Røde, grønne og blå alkaliturmaliner (elbaitter) finnes i granittpegmatitter ved Holandsfjord på Helgeland og ved Sandnessjøen. Uvitt er kjent fra en skarnforekomst ved Arendal.

• silikatmineraler
• mineraler
• edelstener