trykkefrihet

Kravet om trykkefrihet inntok en fremtredende plass i opplysningstidens politiske diskusjon, og under påvirkning derfra ble prinsippet fremhevet i den franske menneskerettighetserklæringen i 1789 og i den amerikanske konstitusjonen ved et tillegg i 1791 («First amendment»). I FNs menneskerettighetserklæring av 1948 er trykkefrihet hjemlet i artikkel 19; tilsvarende bestemmelser er opptatt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (1950) artikkel 10 og i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1966) artikkel 19.

I Danmark-Norge innførte Johann Friedrich Struensee trykkefrihet i 1770. Friheten ble deretter igjen begrenset i de nærmeste årene, særlig ved trykkefrihetsforordningen 27. september 1799, da det ble forbudt å drive boktrykkervirksomhet uten særskilt tillatelse (privilegier) fra kanselliet.

I Norge ble trykkefrihet fastslått tidligere og i mer omfattende form enn i de fleste andre land gjennom Grunnloven § 100 i 1814. Grunnloven foreskrev opprinnelig at «Trykkefrihed bør finde Sted», den avskaffet derved sensur og fastslo positivt at «Frimodige Yttringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte.» Ved en grunnlovsendring i 2004 ble bestemmelsen noe endret, blant annet ved at ordet «Trykkefrihed» ble erstattet av det mer generelle «Ytringsfrihed». Setningen om de frimodige ytringer ble bevart i den nye grunnlovsteksten, og det ble fastslått direkte at forhåndssensur av trykte medier ikke kan benyttes. Ved grunnlovsrevisjonen i 2014 fikk bestemmelsen en moderne språkform, men innholdet ble ikke endret.

• pressefrihet
• ytringsfrihet
• Grunnloven
• Grunnlovas historie