Tømmermåling
Her måles treets diameter ved hjelp av fastklave på en skant. Gutten til venstre har en blinkeøks i hånden.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Tremåling, måling av stående trær for beregning av volum («kubering») og tilvekst. Ved volumberegning måles diameter og høyde, ved tilvekstberegning også de siste års tilvekst. Instrumenter med elektronikk eller laserteknikk brukes for å registrere tremålingsdata direkte på digitalt format.

Faktaboks

Også kjent som

tømmermåling, virkesmåling

Framgangsmåte

Diameteren måles i brysthøyde, det vil si cirka 1,3 m over marken. Et tres tverrsnitt er gjerne noe ovalt, og for å unngå feil på grunn av dette, måler man ofte to diametre vinkelrett på hverandre og bruker middeltallet.

Diameteren måles med en toarmet tømmerklave. Den består av en linjal med en fast og en skyvbar arm vinkelrett på armen.

Et tres høyde er den loddrette linjen fra stubbeavskjær (basis) til ytterste topp. Høydemålingen skjer nå mest med et instrument som observatøren bruker til å sikte mot treets topp og basis slik at vinkelen mellom siktelinjene bestemmes, samtidig som avstanden til treet måles. Trehøyden kan så avleses direkte. Det er utarbeidet funksjoner og tabeller som angir et tres volum, når høyde og diameter er kjent.

Ved tilvekstberegning måles tykkelsen av siste års diametertilvekst. Målingen skjer med et tilvekstbor, et hulbor hvor man får ut en borprøve hvor årringene kan telles. Da den enkelte årring ofte er meget smal, måles gjerne de siste ti års tilvekst for å unngå store målefeil. Kjenner man diameter og årringbredde, kan grunnflatetilveksten beregnes. Tilsvarende måler man (skjønnsmessig) lengden av de siste toppskudd (gjerne fem år tilbake). Kjenner man diameter- og høydetilveksten, kan volumtilveksten i perioden beregnes, i absolutt mål eller i prosent. Det er utarbeidet tabeller som angir tilvekstprosenter når treets diameter og høyde samt årringbredde og høydetilvekst er kjent.

For å bestemme den stående skogens volum på et visst areal kan man måle hvert enkelt tre, eventuelt et tilfeldig utvalg av trær. Som regel bruker man imidlertid enklere metoder. I forholdsvis ensartede bestand bestemmes trærnes samlede grunnflate (grunnflatesum) ved bruk av relaskop. Måler man så gjennomsnittshøyden, kan volumet bestemmes ved hjelp av erfaringstabeller. Tilveksten bestemmes på grunnlag av bonitet, bestandsalder og stående volum. For hele eiendommer eller større områder brukes prøveflatetakst.

I praktisk tremåling brukes nå mer og mer fjernmåling. Trehøyde og tretetthet, og dermed volum, bestemmes på grunnlag av flybilder eller ved høydemålinger basert på laserteknologi, eventuelt med kontrollmålinger på bakken. Arealene bestemmes med GPS-teknikk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg