trappehus

Trappehus kjennes fra karolingisk og romansk tid, men utviklet seg særlig rikt under renessansen som selvstendig, arkitektonisk virkende ledd, for eksempel på Hesselager gård på Fyn (1538), Rosenborg slott i København (1608), Blåtårnet (1623–1625) og Romerikstårnet (1632), begge på Akershus slott i Oslo. Leonardo da Vincis trappehus i slottet i Amboise, Frankrike (1517) er renessansens mest berømte. Under barokken ble trappehuset inkorporert i selve bygningen og utviklet til et praktrom, særlig i Frankrike og Tyskland, for eksempel Balthasar Neumanns trappehus i Brühl og i Würzburg slott (1719–1744). Under klassisismen forsvinner denne vertikalt pregede bygningsdelen, for så igjen å komme i bruk under romantikken; for eksempel i Oscarshall i Oslo (1848–1852).

• trapp
• arkitektur