Navarsmiing
Tradisjonshåndverk som overføres gjennom praksis: Johannes Fosse lærer bort kunsten å smi navar til Ida Skjæveland Moi i 2023. Her er Fosse en tradisjonsbærer.
Av /Norsk håndverksinstitutt.

Tradisjonsbærer er en person som forvalter en tradisjonell praksis eller utøvelse i et fellesskap innen området immateriell kulturarv. Tradisjonsbæreren har en avgjørende rolle når tradisjonen føres videre til en ny generasjon.

Selv om begrepet først og fremst brukes om personer, blir det i noen tilfeller også brukt om institusjoner som forvalter en tradisjonell praksis, som for eksempel Den norske kirke

Tradisjonsbærer er ikke et særnorsk ord, men brukes også på andre språk. UNESCO bruker for eksempel tradition bearer for å beskrive det samme.

Ulike typer tradisjonsbærere

Begrepet tradisjonsbærer brukes om personer som forvalter den immaterielle kulturarven og uttrykker en levende tradisjon gjennom praksis, prosess eller produkt.

Ordet brukes ofte i forbindelse med tradisjonelt håndverk. Det kan være en kurvmaker som henter materialer i skogen, og som har den kunnskapen som skal til for å identifisere og ta ut de rette emnene som skal til for å flette en god kurv. Eller det kan være en bunadsmaker som vever bånd på grindvev til en bunad fra Øst-Telemark.

Tradisjonsbærere kan også være utøvere av folkemusikk, folkedans eller en fortellertradisjon. En tradisjonsbærer kan også være en sjaman med tradisjonell kunnskap om naturen og universet.

Tradisjonsbærerens rolle

I forvaltningen av den felles immaterielle kulturarven har tradisjonsbæreren en avgjørende rolle, fordi immateriell kulturarv er levende og derfor alltid sitter i mennesker. Denne type kunnskap blir ofte kalt handlingsbåren kunnskap. Begrepet beskriver hvordan håndverkskunnskapen ligger i handlingen og utøvelsen, samt hvordan håndverket føres videre. Tradisjonsbæreren er avgjørende for å føre kunnskapen videre til en ny generasjon gjennom samhandling og praksis.

Et eksempel på dette kan være en trebåtbygger som forvalter en båtbyggertradisjon nedarvet gjennom generasjoner, og som fører kunnskapen om materialer, verktøybruk og arbeidsmetodikk videre til en lærling innen trebåtbyggerfaget. Det kan også være en bestefar som ror med et barnebarn ut for å fiske, der kunnskapen om å ro, om å navigere til sjøs, identifisere gode fiskeplasser, bruke fiskeutstyret, og kanskje også fange, gjøre opp og bearbeide fisken.

Sårbar kunnskap

Man sier gjerne at tradisjonsbæreren står i en tradisjon, og dermed på skuldrene til sine forgjengere, med et ansvar for å føre kunnskapen videre. Når en tradisjonsbærer dør, er det stor fare for at kunnskap kan forsvinne og tradisjonen bli brutt.

Det finnes derfor ulike strategier for vern, der mye handler om å legge til rette for at tradisjonsbæreren kan fortsette sin praksis, og kan føre den videre til en ny generasjon. I Norge har Norsk håndverksinstitutt arbeidet spesielt med å utvikle en metodikk for vern av levende kulturarv. I Japan har staten valgt å verne viktige tradisjonsbærere gjennom å utnevne tradisjonshåndverkere på et høyt utøvende nivå til japansk nasjonalskatt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg