Myr

I myrer omdannes planterester så langsomt at det dannes lag av delvis nedbrutt materiale, torv, med en tykkelse på minst 30 centimeter. Torvdannelsen er en kontinuerlig prosess, fordi nytt dødt organisk materiale stadig blir akkumulert fra myroverflaten. Grensene mot fastmark og vann er som regel skarpe. Figuren viser utvikling av en nedbørsmyr.

  1. Sjø som ligger på en undergrunn av leire over et lag av bunnmorene. I den dypeste delen av sjøen er det avsatt en del gytje.
  2. Gytjelaget dekkes med sumpplanter.
  3. Torvmoser med spredt furuvegetasjon dekker de eldre avsetningene.
  4. Furuskogen er dødd ut, torvmoser dekker hele området. De høyeste delene av myra får kun vanntilførsel fra nedbør.
Myr
Av /Store norske leksikon ※.
Myrlandskap etter torvutvinning.
Myrlandskap etter torvutvinning.
Produksjon av veksttorv
Produksjonsmyr med stor torvhaug i bakgrunnen. Fra Andøya i Nordland.
Av /Samfoto/NTB.

Torv er en type jordsmonn som består av delvis kompostert organisk materiale, omdannet fra planter i områder mettet med vann, og under forhold preget av underskudd på oksygen, høy surhet og mangel på næringsstoffer (se fortorving). Ved videre omdannelse dannes brunkull.

Faktaboks

Etymologi
fra norrønt torf

Torv dannes av moser, urter, busker og mindre trær. Torv finnes mest i den nordlige tempererte sone, ofte i boreale skogområder eller under subarktiske forhold med lange vintre der den organiske nedbrytningen skjer langsomt. I tropene dannes torv i regnskoger med høy fuktighet og under nær konstant høy temperatur.

Torv er i Norge inntil 8000 år gammel (dannet etter siste istid), og lagene antas å øke med en halv til én millimeter per år.

Et landområde som i en viss dybde fra overflaten består av torv, kalles myr. Myrer inneholder store mengder karbon. En kubikkmeter torv inneholder cirka 40 kilo karbon, noe som tilsvarer 147 kilo karbondioksid (CO₂). Når torva tas ut og utsettes for luft, vil det meste forsvinne ut i atmosfæren som CO₂ etter få år.

Bruksområder

Torv som utvinnes brukes hovedsakelig til energiformål (brensel) og til jordforbedringsprodukter. Da råvaren torv kan inneholde opptil 90 prosent vann, må den tørkes før den tas i bruk. Mesteparten av utvunnet torv brukes direkte som brensel for produksjon av varme og eventuelt elektrisk energi. Oppmalt torv blir også konvertert til briketter for bruk i husholdningene. De viktigste landene som utvinner torv er Finland, Irland, Sverige, Hviterussland og Russland. Årlig utvinnes cirka 30 millioner tonn torv.

Torv som brensel

torv
Torv som skal brukes til brensel er gravd opp og ligger til tørk.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Brenntorv er fortrinnsvis den sterkt omdannede, nesten svarte massen som finnes dypt nede (fortorvingsgrad H7–H10; se myr). Opprinnelsesmaterialet kan være forskjellig slags mose, gress- og starrarter, lyng, kratt eller skogvekster. Ved fortorvingsprosessen blir massen kolloidal, konsistensen blir grønnsåpeaktig formbar (plastisk), og porevolumet minker betraktelig.

Ved tørking skrumper brenntorven. Den bør tørkes til cirka 25 prosent vanninnhold. Middels brennverdi er da 14,5 MJ (3500 kalorier) per kilogram, det vil si som god bjørkeved eller som halvparten av brennverdien i steinkull.

Ved forbrenning utvikles mye gass og en meget lett, støvende aske. Askeinnholdet varierer sterkt, med middelverdi fem prosent av tørrstoffet. Det er anslått at en sjettedel av landets myrareal, cirka fem millioner dekar, inneholder torv egnet til brensel, og at nyttbar masse utgjør fem milliarder kubikkmeter, det vil si to milliarder tonn torv (25 prosent vann). Årlig tilvekst er 2,5–5,0 millioner kubikkmeter.

Torv som brensel er kjent helt fra sagatiden. Torv ble brukt til brensel i Norge til 1950-årene, da elektrisitetsutbyggingen kom for fullt, og oljefyring ble tatt i bruk. Under begge verdenskrigene var brenntorvproduksjonen viktig. De største brukerlandene av torv som energiressurs i dag er Russland, Finland, Hviterussland, Irland og USA.

Dyrkingstorv og torvstrø

Veksttorv

Veksttorv er dyrkingstorv som er kalket og gjødslet, ferdig for plantedyrking.

Av /VG/NTB.

Dyrkingstorv er torvprodukter til bruk som dyrkingsmedier eller jordforbedringsmidler. Best egnet er svakt til middels omdannet hvitmosetorv (H2–H4), som har stor evne til å absorbere både vann og luft. Den er sykdoms- og ugressfri. Torvpotter og torvbriketter for tiltrekking av småplanter er spesialprodukter.

Torvstrø er tørket og revet torv, særlig hvitmosetorv, som har svært stor vannoppsugingsevne. Torvstrø ble opprinnelig brukt som strø i husdyrrom, men er nå vesentlig brukt som jordforbedringsmiddel, dyrkingsmedium, med mer. Torvstrø er laget av torv fra myr.

Torvtak

Torvtak, Røros
Torvtak på hus i Røros, Trøndelag.
Av /NTB.

Torvtak er en gammel form for taktekking som i sin opprinnelige form bestod av et undertak (taktro), et lag bjørkenever med kraftig overlapp i alle skjøter og torv.

Ressurser

Som ressurs måles torv både som areal og vekt.

Anslag over hvor mye torv som finnes er vanskelig å angi, da data fra mange land er lite presise og bare delvis bekreftet. Det synes likevel klart at for Jorden som helhet finnes det store torvressurser. Det samlede arealet av uberørte torvområder er av Verdens Energiråd (WEC) anslått til rundt fire millioner kvadratkilometer, tilsvarende tre prosent av verdens landareal.

Hvor tykke disse torvområdene kan være, er lite kartlagt og det blir derfor nærmest umulig å bestemme volumet av tilgjengelig torv, og hvor mye karbon det inneholder. Gjennomsnittlig tykkelse er anslått til mellom 1,5 og 2,3 meter for boreale og subarktiske områder. I tropiske områder antas tykkelsen å være større. Det tilsier at mengden torv som ligger på bakken kan være mellom 6000 og 9200 milliarder kubikkmeter. Da hver kubikkmeter inneholder rundt 50 kilogram karbon, representerer forekomsten av torvområder et karbonlager på 300 til 460 gigatonn karbon. Til sammenligning var det globale utslippet av karbon til atmosfæren 8,9 gigatonn (i form av 33 gigatonn CO₂, tall fra IEA) i 2018.

Mesteparten av torvområdene ligger i Nord-Amerika og i de nordlige delene av Asia. Det finnes også store arealer med torv i Nord- og Sentral-Europa og i Sørøst-Asia, i tillegg til noen områder i tropisk Afrika og Latin-Amerika. 85 prosent av de globale forekomstene ligger i bare fire land: Russland, Canada, USA og Indonesia. Store deler av torvområdene i Europa er blitt utnyttet til landbruks- og skogbruksformål. I Indonesia og Malaysia er store områder med torv avskoget og drenert for deretter å bli konvertert til jordbruksområde.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg