Tokarisk er en utdødd språkgren av indoeuropeisk. Tokarisk ble oppdaget og tydet omkring 1900 i håndskrifter fra 400- til 800-tallet, funnet i Tarimbekkenet i det nordøstlige Xinjiang (kinesisk Turkestan). De inneholder vesentlig oversettelser fra buddhistiske og medisinske sanskrit-tekster, men det finnes også et fåtall tekster som ikke er oversettelser. Tokarisk er en variant av den nordindiske brahmi-skriften.
Det er to kjente varieteter av tokarisk: tokarisk A (også kalt østtokarisk eller turfansk) og tokarisk B (også kalt vesttokarisk eller kusjeisk). Disse to varietetene er å regne som distinkte språk ettersom de skiller seg vesentlig fra hverandre både med hensyn til fonologi og morfologi.
Kildematerialet for tokarisk A er vesentlig mindre omfattende enn det vi har for tokarisk B, og mye tyder på at tokarisk A kun ble brukt som liturgisk-religiøst språk allerede ved begynnelsen av sin overlevering. Begge de tokariske språkene har særtrekk som skiller dem vesentlig fra andre eldre indoeuropeiske språk og som synes å reflektere kontakt med språk fra andre språkfamilier som var i bruk langs Silkeveien.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.