Kunstferdig utformet minnetavle og jødisk kalender fra 1904

Tishrei er den første måneden i det jødiske kalenderåret (faller i september–oktober) og den syvende måneden i den religiøse og kronologiske jødiske tidsinndelingen. Jødedommen har flere måter å inndele året på. Antall år fra skapelsen telles derfor fra 1. tishrei, mens det religiøse året begynner med vårmåneden nisan, som fra gammelt av ble regnet som årets første måned. Festkalenderen inndeles derfor med nisan som utgangspunkt for plassering av helligdagene.

Navnet tishrei forekommer ikke i tekstene i Det gamle Testamentet, og Tanakh, der den syvende måneden kalles etanim. Betegnelsen tishrei ble innført etter eksilet i Babylon (586–538 fvt.), og stammer fra den babylonske betegnelsen tashritu.

Helligdager

Flere av de store jødiske helligdagene feires i måneden tishrei. Den første er nyttårsfesten, rosh ha-shana, som varer i to dager. I henhold til jødisk tradisjon er de ti første dagene av måneden tishrei en tid for selvransakelse, der man tenker over sitt forhold til både Gud og ens medmennesker. Denne perioden avsluttes med forsoningsdagen, yom kippur, som markeres gjennom total faste.

Den 15. tishrei begynner løvhyttefesten, sukkot, som varer i syv dager. Den avsluttes med ytterligere to helligdager, shemeni azeret (forsamlingens åttende dag) og simchat Tora (Tora-gledesfesten). I Israel slås disse to dagene sammen, og hele festperioden varer derfor i åtte dager i Israel og i ni dager i diasporaen.

Les mer i Store norske leksikon