tidevannsstrømmer

Tidevannsstrømmer er strømmer i havet som skyldes tidevann, og som veksler regelmessig i styrke og retning. De er sterkest nær kysten, spesielt i sund som fører inn til større bukter eller fjorder med stor forskjell på flo og fjære, fordi store vannvolum skal fraktes inn og ut gjennom sundet i løpet av en tidevannsperiode. Det er mange kraftige tidevannsstrømmer langs norskekysten fra Vestlandet og nordover. Blant andre Saltstraumen som er verdens kraftigste tidevannsstrøm. Tidevannsstrømmer varierer langt mer fra sted til sted enn det forskjell på flo og fjære gjør. Inne mellom øyene, og i fjorder og sund, kan tidevannsstrømmene komme opp i hastigheter på seks til sju meter i sekundet.

I en fjord med ikke for trangt innløp vil strømkantringen skje ved flo eller fjære. Er fjorden smal, vil vannet strømme rett inn fjorden på fløende sjø, og strømmen vil være sterkest om lag 3 timer etter fjære. Vannet vil så strømme rett ut igjen på fjærende sjø. En forskjell i vannstand ytterst og innerst i fjorden på noen få centimeter strekker til for å drive disse strømmene. Strømmen vender ikke alltid ved flo eller ved fjære. Dersom en fjordmunning er grunn eller trang, kan tidevannet strupes slik at det blir lavere flo og høyere fjære innenfor munningen enn utenfor. Dette forskyver tidspunktet for når strømmen snur i munningen, mer jo sterkere strupingen er. Vannstandsforskjellen utenfor og innenfor sundet blir relativt stor når sjøen flør, og det blir en kraftig strøm som skyter inn gjennom sundet. Fenomenet kan ses for eksempel ved Straume bro, ved munningen av Nordåsvatnet i Bergen.

I en tidevannsbølge er strøm og vannstand i fase, det vil si at det er sterkest strøm ved flo og fjære. Tidevannsbølgen som vandrer nordover langs norskekysten er et eksempel. Ved flo vil tidevannsstrømmen forsterke Den norske kyststrømmen med om lag 20 centimeter i sekundet, og bremse kyststrømmen like mye ved fjære. Ute på storhavet er tidevannsstrømmer knapt merkbare, der dominerer de vinddrevne strømmene.

Tidevannsstrømmer langs kysten fører til utskifting av vannmasser og er viktige for livet i sjøen. Fugle- og dyrelivet er rikt der hvor strømmene er sterke. Fiskelarver og -egg fraktes med strømmene. I løpet av seks timer kan de drive mange kilometer av sted før strømmen snur. Da vil de nødvendigvis ikke drive tilbake til utgangspunktet, fordi strømmene er også drevet av vind. Dette skjer med alle slags partikler som driver i sjøen, for eksempel lakselus fra oppdrettsanlegg. Den lengste forflytningen fra et valgt utgangspunkt er tidevannsutslaget for dette punktet (på engelsk: «tidal excursion»). Å kartlegge tidevannsutslag er viktig for naturforvaltningen og sjø-redningstjenester.

Referanse: Bjørn Gjevik, Flo og fjære langs kysten av Norge og Svalbard, Farleia Forlag, ISBN 978-82-998031-0-6.