theravada

Tradisjonelt har forholdet mellom stat og religion vært preget av gjensidig avhengighet, med en sterk forventning om statlig beskyttelse av buddhismen samt at staten skal ha en klar buddhistisk identitet nedfelt i grunnloven. Selv om Thailand formelt ikke har en statsreligion, gis buddhismen en særstilling i grunnloven. Thailand er et konstitusjonelt monarki, og kongen må være buddhist. Sri Lanka er republikk med valgt president, der buddhismen gis konstitusjonell beskyttelse. Statslederen kan i prinsippet tilhøre alle religioner, men i praksis er det kun buddhister som blir valgt til statsoverhode. Det samme gjelder for Myanmar. Kambodsja er det eneste landet som har theravada-buddhisme som offisiell statsreligion. I Laos er grunnloven religionsnøytral.

Et sentralt punkt i theravada-buddhistisk tradisjon er et formelt skille mellom stat og munke- og nonneordenen, sangha. Med innføring av moderne politiske systemer har dette blitt fortolket på ulikt vis. Sri Lanka innførte universell stemmerett allerede i 1931, og munker og nonner fikk dermed politiske rettigheter på lik linje med andre borgere. Dette er ulikt Myanmar og Thailand, der forholdet mellom sangha og politikk er regulert i grunnloven. Buddhistiske munker og nonner har ikke ordinære politiske rettigheter, hvilket betyr at de ikke har stemmerett, rett til å stifte politiske partier, stille til valg eller sitte i parlamentet.

Siden den indiske keiseren Ashokas første «rensing» av sanghaen, er det tradisjon for statlig oppsyn og kontroll med ordenen. Statlige institusjoner utsteder identitetskort, registrerer eiendom og godkjenner nye trossamfunn. I Thailand og Myanmar har statlige kontrollorgan også sanksjonsmulighet i disiplinærsaker. I Sri Lanka utføres det mindre statlig kontroll, og disiplinærsaker behandles internt i ordenen. Sivile og strafferettslige saker behandles i sivile domstoler i alle landene.

Tros- og livssynsfrihet beskyttes generelt i de respektive landenes grunnlover, med unntak av begrensninger i forhold til offentlig moral, statens sikkerhet eller straffeloven. Selv om andre religioner enn buddhismen har konstitusjonell beskyttelse, registreres det flere alvorlige overgrep mot religiøse minoriteter. Buddhismens privilegerte posisjon medfører også begrensninger i religionsfriheten for buddhister, fordi staten påberoper seg retten til å definere hva som er rett og gal buddhistisk lære og praksis.