Tensider er en fellesbetegnelse på overflateaktive stoffer. De er bygd opp av en vannavstøtende (hydrofob) hydrokarbonrest og en vannelskende (hydrofil) del og vil derfor nedsette vannets overflatespenning. Tensider kan være anioniske, kationiske, ikke-ioniske eller amfotære. De fremstilles av fett og petrokjemiske produkter og omfatter såpe og andre syntetiske overflateaktive stoffer.

Faktaboks

Uttale
tensˈider
Etymologi
av latin ‘strekke, stramme’

Anioniske og ikke-ioniske tensider brukes fortrinnsvis som fukte- og vaskemidler. De kationiske brukes som tøymykner for å redusere statisk elektrisitet i tekstiler, og som tilsetning til spesialrensemidler på grunn av sine bakteriedrepende egenskaper. Amfotære tensider er mye brukt i sjampo.

Miljøaspekter

Et tensid som er dårlig biologisk nedbrytbart, kalles hardt. Det gjelder for eksempel tetrapropylenbenzensulfonat. Dette stoffet ble mye brukt i 1950-årene og forårsaket i perioder kraftig skumdannelse på elver og sjøer.

I Vest-Tyskland kom det 1964 forbud mot bruk av vaskeråstoffer som ikke var minst 80 prosent biologisk nedbrytbare, og denne grensen er etter hvert innført i mange andre land enten gjennom lov eller ved frivillige ordninger. I en norsk forskrift fra 1993 vedrørende vaskemidler kreves det at den primære biologiske nedbrytningen skal være 90 prosent. Miljødirektoratet kan gripe inn overfor dårlige produkter gjennom produktkontrolloven.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg