Teleologi er ideen om at prosesser styres ut fra på forhånd gitte formål og hensikter (causa finalis, hensiktsårsak) snarere enn ved forutgående årsaker. Disse formålene kan være bevisste eller ubevisste. Teleologi er brukt om et formålsmessig forklaringsprinsipp, og kan kontrasteres til for eksempel årsaksforklaringer.
Selv om menneskelig handling fremdeles ofte forstås best ut fra den handlendes hensikter og formål, virker teleologi i dag lite rimelig som forklaringsprinsipp på områder som fysikk, kjemi og astronomi, der prosesser normalt forklares ved henvisning til årsaker.
Teleologi var imidlertid det dominerende forklaringsprinsippet i all vitenskap gjennom antikken og middelalderen, selv i fysikken. Livløse objekters bevegelser kunne for eksempel forsøkes forklart med henvisning til deres "iboende formål". Med de nye naturvitenskapers gjennombrudd på 1600-tallet forsøkte man systematisk å erstatte hensiktsårsaker med mekanistiske og kausale forklaringstyper, i hvert fall når det gjaldt prosesser i naturen. Imidlertid benyttes teleologiske forklaringstyper fremdeles i samfunnsvitenskapelige disipliner, inkludert psykologi og sosiologi. Mekanistiske eller kausale forklaringer av menneskelig atferd er i stor grad fremdeles omstridte.
Teleologiske formuleringer er også vanlige i biologien. For eksempel kan det være naturlig å si at haren har en hvit vinterpels fordi det hjelper den å gå i ett med omgivelsene og beskytte den mot rovdyr. Imidlertid vil en mer detaljert redegjørelse kunne eliminere slike tilsynelatende referanser til formål til fordel for (kausale) evolusjonære prosesser som genetisk drift og naturlig seleksjon.
Det er verd å merke seg at teleologiske forklaringer også må finne plass for kausale faktorer, og formålet realiseres gjennom såkalte virkeårsaker (causa efficiens). Et rent kausalt forklaringsprogram for naturen vil derimot vanskelig ha plass for teleologiske innslag uten at disse reduseres til eller utledes fra kausale prosesser. Et sentralt forskningsfelt for slike problemstillinger er visse områder av hjerneforskningen. Bevissthetsprosesser (tenkning, argumentasjon) synes å være underkastet teleologi, mens fysiologiske prosesser i hjernen må antas å være kausale.
Se også oppføringene om forklaring, sjel og årsak.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.