teger – Store norske leksikon

Nedre halvdel av tegenes dekkvinger er gjennomsiktige, slik også det bakre vingeparet er. Det gjør at mange teger ser ut som de har et kryss på ryggen når vingene er foldet.

Bjørkeløvtege

Av Hallvard Elven/Artsdatabanken.

Lisens:

*Coreus marginatus*, syretege

Coreus marginatus

Av Biopix/※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Rovtegen *Rhynocoris iracundus*.

SCODE.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Teger er en underorden av insekter i orden nebbmunner. Gruppen omfatter omtrent 45 000 arter, og det finnes om lag 490 i Norge. Teger er utbredt i alle verdensdeler foruten Antarktis, og er spesielt mangfoldige i tropene. Teger kjennetegnes av munndelene, som danner en sugende eller stikkende snabel som brukes til å suge ut næring fra dyr eller planter.

Faktaboks

Etymologi: "hetero" fra gresk: forskjellig, ulik - "ptera" fra gresk: vinger
Vitenskapelig navn: Heteroptera
Beskrevet av: Pierre André Latreille, 1810

Utseende

Kropp

Nymfe av maskeringstegen (*Reduvius personatus*) kamuflert med sand.

Reduvius personatus

Av Ian Alexander.

Lisens:

Tegene varierer sterkt i størrelse, kroppsform, beinlengde og farge. Lengden varierer fra 1 til 120 millimeter. Mange tropiske arter har praktfulle farger, som også kan være varselfarger (aposematisme, se for eksempel ildtege). Andre arter er mer nøytralt farget, og mange har god kamuflasje, enten fordi de er rovdyr (for eksempel maskeringstege), eller at de gjemmer seg for rovdyr (for eksempel barkteger). Kroppen er mer eller mindre flattrykt. De har to fasettøyne, og en del arter har også punktøyne i tillegg (ocelli). I breitegegruppen har alle artene fem trådformede antenneledd, mens det hos de andre artene i all hovedsak er fire antenneledd.

Munndeler

Felles for tegene er munndelene, som danner en leddelt, nebbformet eller stilettformet sugemunn (rostrum). Munnen er både stikkende og sugende, og brukes til å suge ut blod fra dyr, plantesaft fra planter, eller hemolymfe fra andre insekter. Hos de fleste artene ligger sugemunnen i hvile på undersiden av kroppen mellom frambeina. Hos enkelte rovteger kan munnen rettes forover som et spyd (se for eksempel chagasteger). Munnpalper er fraværende hos nebbmunner.

Vinger

Tegenes forvinger er oftest halvdekkvinger (kalt hemelytra), hvilket vil si at disse er både læraktige og tykke (som hos biller), med en tynn membranøs (ofte gjennomsiktig) del bakerst. Bakvingene er klare, tynne flygevinger. I hvile ligger forvingene over bakvingene, og det vil da dannes et «X»-mønster over bakkroppen. Den trekanten som dannes øverst i denne X’en mot ryggskjoldet kalles scutellum. Det finnes for øvrig en god del variasjon i utformingen av vinger hos teger.

Hos mange arter vil det finnes både langvingede (makropter) og kortvingede (brakopter) individer. Mange kortvingede individer vil ikke være flyvedyktige, mens man hos en art som for eksempel ildtege antar at ingen individer kan fly, på tross av at en mindre andel av individene er langvingede. Andelen langvingede og kortvingede vil kunne variere med blant annet populasjonstettheten. Teorien er at kortvingede individer kan avsette mer ressurser til formering, mens andelen langvingede individer øker ved økende populasjonstetthet for å fremskynde spredning. Hos en del arter er det seksuell dimorfisme som kommer til uttrykk blant annet i vingelengde, der hunnene mangler eller har reduserte vinger, mens hannene har normale vinger.

Arter i den tropiske overfamilien Enicocephaloidea har kun membranøse vinger. Hos blodtegene (Cimicidae) er forvingene redusert til to små skjell, mens bakvingene helt mangler. Artene i den tropiske familien Termitaphididae mangler helt vinger.

Stinkkjertler

Alle landteger og enkelte vannteger har stinkkjertler. I nymfestadiene munner disse ut på bakkroppens overside, mens de hos voksne individer munner ut på bakbrystets underside.

Noen former for teger, som breiteger og veggedyr, utsondrer et illeluktende sekret. Dette er også opphavet til det mer folkelige navnet på breiteger, nemlig bærfis. De vil utsondre dette sekretet når de forstyrres og slik sett kunne avsette vond smak på bær og frukt under høsting. Sekretet fra andre teger kan derimot være velluktende.

Flere typer vannteger har også giftkjertler som munner ut i sugesnabelen.

Livssyklus

Nymfe av sumpskjoldtege *Eurygaster testudinaria*

Nymfe av sumpskjoldtege Eurygaster testudinaria

Av Kjetil Fjellheim.

Lisens:

Alle teger har ufullstendig forvandling (hemimetabole). Fra egg klekker nymfer, og de gjennomgår fem nymfestadier. Nymfene ligner de voksne individene, men mangler fullt utviklede vinger. Normalt har tegene én eller to generasjoner per år i den tempererte sonen. Hvilket stadium som overvintrer er høyst variabelt.

Levevis

Ansamling av ildtege. En art som lever i større ansamlinger, og som benytter aggregeringsferomoner.

Aggregation of Pyrrhocoris apterus

Av Anders Endrestøl.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

De fleste teger er plantesugere og livnærer seg på næringsrik væske som de suger ut fra planter. Enkelte teger lever kun på én enkelt planteart (monofag, se for eksempel furubarktege) eller får nært beslektede plantearter (oligofag, se for eksempel bregnetege). Andre kan leve på en lang rekke plantearter (polyfag, se for eksempel hagetege). Enkelte lever av tørre frø (se for eksempel ildtege).

Andre teger er rovdyr som livnærer seg på å suge ut hemolymfe fra andre insekter (se for eksempel nebbteger). Enkelte teger er blodsugere på mennesker (se for eksempel veggedyr) og varmblodige dyr. En liten familie av teger, kalt Polyctenidae, lever som ektoparasitter på tropiske flaggermus.

De alle fleste teger lever enkeltvis. En del nymfer kan for øvrig opptre samlet på samme sted, siden egg ofte legges i klaser. I noen tilfeller har teger også yngelpleie. Dette fenomenet ble beskrevet for arten bjørkeløvtege allerede i 1764, og er nå påvist i 14 familier av teger. Dette kan bestå i at voksne individer vokter egg og nymfer fra rovdyr. I de aller fleste tilfellene vil det være hunnene som viser yngelpleie, men det finnes også eksempler på at det er hannen som står for yngelpleie. I en underfamilie av vannteger (Belostomatinae – ingen norske arter) fester hunnen eggene på hannens rygg, slik at hannen kan vokte disse og sikre økt klekkesuksess.

Enkelte arter har aggregerings-feromoner som gjør at de samles i større ansamlinger om høsten før overvintring. Dette gjelder for eksempel grønnløvtege.

En del teger kan produsere lyd, såkalt stridulering, men lyden er ikke hørbar for mennesker. Dette gjøres blant annet av hanner hos buksvømmere for å lokke til seg hunner i parringstiden.

Levested

Slettvannløper *Gerris lacustris*

Gerris lacustris

Av Henk Monster.

Lisens:

Tegene har kolonisert store deler av verden, og finnes i de fleste naturtyper. Majoriteten av tegene holder til på landoverflaten, mens noen lever i ferskvann (for eksempel buksvømmere og ryggsvømmere), noen på vannoverflaten av ferskvann (for eksempel vannløpere), mens en liten andel teger også er marine (se havteger).

De fleste landtegene i Norge lever i tørre, varme og åpne områder i lavlandet, som for eksempel rasmarker, jordbruksland og strandenger. Det finnes også noen skogsarter, samt en del arter knyttet til dammer, våtmark og strender.

Utbredelse

Det er beskrevet omtrent 45 000 arter av teger i verden fordelt på rundt 90 familier. Teger er utbredt i alle verdensdeler foruten Antarktis, men er særlig rikt representert i tropene. Det er funnet omkring 490 arter i Norge.

Systematikk

Tegene (Heteroptera) er en underorden av nebbmunner (Hemiptera).

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Animalia	dyreriket
Rekke	Arthropoda	leddyr
Klasse	Insecta	insekter, insekt
Orden	Hemiptera	nebbmunner, nebbmunnar
Underorden	Heteroptera	teger

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Tegene kan videre deles inn grupper knyttet til ferskvann: vannteger (Nepomorpha) og vannoverflateteger (Gerromorpha), og grupper knyttet til fastmark: marktegegruppen (Dipsocoromorpha), strandtegegruppen (Leptopodomorpha), nebbtegegruppen (Cimicomorpha) og breitegegruppen (Pentatomomorpha). I tillegg har man gruppen Enicocephalomorpha, som kun har én kjent art i Europa (finnes ikke i Norge).

Den mest artsrike tegefamilien på land er bladtegene. Epletege, hagetege og pæreteger tilhører denne familien. Noen andre kjente familier er vannløpere, breiteger, barkteger, rovteger og strandteger.

Nyttedyr og skadedyr

Brunmarmorert breitege på fersken

Halyomorpha halys on Prunus persica

Av Gary Bernon, USDA APHIS, Bugwood.org.

Lisens:

Siden tegene er knyttet til planter, vil de i mange tilfeller være viktige for bestøvningen av planter (pollinator). Rovteger er videre viktige for å kontrollere utbruddet av skadegjørere. Dette utnyttes kommersielt ved at man slipper ut rovteger i for eksempel drivhus for å bruke biologisk bekjempelse istedenfor kjemisk, kalt integrert bekjempelse.

Som skadedyr kan teger medføre skade både på oss mennesker direkte ved å suge blod fra oss eller overføre parasitter og smitte, men viktigst kan de skade oss indirekte ved at de gir skader til landbruksvekster og slik sett vår matproduksjon.

Planteskadegjørere

Siden tegene først og fremst lever av plantesaft, er mange arter et kjent problem i dyrking av frukt og grønnsaker. Ofte medfører tegenes stikk kun mindre estetiske skader på produktene, men som allikevel har store økonomiske konsekvenser siden produktene ikke lenger er salgsvare (se for eksempel hagetege eller brunmarmorert breitege). Noen teger kan også overføre plantevirus. For eksempel kan noen arter i familien Piesmatidae overføre virus til sukkerbete. At teger suger plantesaft og legger egg i plantedeler, vil dessuten kunne medføre sekundære skader siden plantene i større grad blir eksponert for bakterier, sopp og andre skadelige organismer.

Blodsuger

Veggedyr *Cimex lectularius.* Arten er blodsuger på mennesker. Legg merke til de tilbakedannede vingene, som kun er to små skjell.

Cimex lectularius

Av AJC1.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Den mest kjente tegen som suger blod fra oss mennesker er veggedyret. Denne arten har siden 1990-tallet økt voldsomt i utbredelse og blitt et globalt helseproblem. Den overfører trolig ikke sykdommer til mennesker, men kan gi kløende bittmerker og være en psykisk belastning.

Chagasteger, en underfamilie av rovtegene (Reduvidaee, Triatominae), som hovedsakelig er utbredt i Amerika, er kjent for å kunne suge blod av mennesker. Disse tegene kan overføre sykdommen Chagas' sykdom, som skyldes at tegen overfører en parasitt til mennesker (Trypanosoma cruzi).