tefrakronologi

Egentlig er aske en helt feil betegnelse fordi vulkansk aske består av glass og stein og ikke aske. Det meste er glass som er størknet så raskt fra den glødende lavaen at den ikke rakk å bli krystaller. Men det er er også en del mineraler som er dannet ved at krystaller dannes ved litt saktere nedkjøling.

Aske fra Islands mest eksplosive vulkanske utbrudd de siste 15 000 år, som var av vulkanen Katla, ble funnet i borkjerner fra innsjøer på Sunnmøre. Askelaget fikk navnet Vedde, etter gården nær Langevåg på Sula, der det først ble funnet. Askelaget er på Sunnmøre vanligvis 2-5 cm tykt, men på Dimna opp til 40 cm. Laget er med C-14 metoden datert til å være ca. 12 050 år.

Vedde-asken er senere funnet i innsjø-sedimenter over hele Europa, i flere borkjerner gjennom Innlandsisen på Grønland og i sedimenter i Nord-Atlanteren og Norskehavet. Siden asken ble avsatt på kort tid, ganske sikkert mindre enn et år, representerer den en tidshorisont som kan finnes igjen i lagene som ble avsatt de forskjellige miljøene.

Tefrakronologi er strengt tatt en korrelasjons-metode, en vet at alle de stedene, eller avsetningene, hvor en finner et spesielt vulkansk askelag er like gamle. Men hvis askelaget blir datert med en annen metode, som nevnt for Vedde, så blir det i praksis en dateringsmetode.

Tefrakronologi har hatt en rivende utvikling innen kvartærgeologi etter 1990. Årsakene er for det første behovet for presis datering og korrelasjon når en for eksempel skal sammenligne miljø- og klimautviklingen nord-sør i Europa eller mellom hav og land. For det andre har det skjedd en utvikling av metoden slik at en nå finner askelag som er bare består av noen få partikler og derved er usynlig for det nakne øyet.

• Datering – geologi
• geologi
• geologisk tidsregning