Tapirer er en pattedyrfamilie i gruppen upartåede hovdyr. Det er fem arter tapirer og alle er sårbare eller truede arter: Bairdtapir, skaberakktapir, dvergtapir, andestapir og amazonastapir. Av disse lever skaberakktapiren i Sørøst-Asia, mens de øvrige forekommer i Mellom- og Sør-Amerika.
tapirer
Utseendemessig kan de minne mye om svin og elefanter, men er nærmest beslektet med neshorn og hester. Dette er middelsstore dyr med en tett kroppsbygning, et langstrakt hode og en nese som ligner en liten snabel som brukes som griperedskap. Den kan svinge nesa i en sirkel på 30 cm uten å bevege hodet. Beina er korte og sterke, med fire tær på forbena og tre på bakbeina. De spredte tærne gir godt festfeste på gjørmete underlag og i fjellsider.
De har små øyne og korte, oppstående ører. Kroppen er dekket av en kort og tett pels. Kroppslengden er for de fleste artene fra 180 til 250 centimeter, halelengden er fra 5 til 10 centimeter, skulderhøyden er fra 75 til 120 centimeter og vekten er fra 225 til 300 kilo.
Tapirer. Det snabelaktige trynet til tapirene er svært karakteristisk; her en skaberakktapir.
Tapirene blir kjønnsmodne i to til fire års-alderen. Drektighetstiden er 390–400 døgn, og de får én unge. Bare et par timer etter fødselen kan ungen stå oppreist, og bare et par dager gamle klarer de å svømme. Alle tapirunger blir født med brune og beige vannrette striper som gir god kamuflasje i skogen. Disse forsvinner når ungene er ca. et halvt år gamle. Fra da av ser de ut som de voksne. De regnes som fullvoksne når de er 18 måneder gamle. Levealderen er cirka 30 år.
Tapirer forekommer i tropiske regnskoger i nærheten av elver og sumper, og livnærer seg på vannplanter og lavtvoksende vegetasjon på land. Deres appetitt på frukt gjør dem til viktige frøspredere i regnskogen.
De er hovedsakelig aktive om natten og i skumringen, og lever for det meste enslig. Ofte oppsøker de åpne områder med leire inne i skogen. Tapirene spiser denne leira for å få i seg mineraler .
Predatorer på tapirer er i Sør-Amerika jaguaren. I Sørøst-Asia er det tigeren.
Slekten Tapirus forekom for over 20 millioner år siden på den nordlige halvkule. I dag forekommer fem arter på den sørlige halvkule:
Amazonastapir eller søramerikatapir (latinsk navn: Tapirus terrestris), som har mørkebrun til rødaktig pels og forekommer over store deler av Sør-Amerika.
Fjelltapir (latinsk navn: Tapirus pinchaque) har rødbrun pels og lever i fjellskoger opp til tregrensen i Andesfjellene fra Venezuela til det nordlige Peru, i 2000-4000 meters høyde. Dette er en av de minste tapirartene; 180 cm lang, 80 cm høy og med vekt 150-200 kilo.
Dvergtapiren (latinsk navn: Tapirus kabomani) er den minste tapiren. Den er 130 cm lang, har en skulderhøyde på 90 cm og veier 110 kilo. Den ble først beskrevet som art i 2013, men dens status er kontroversiell. Noen hevder at den bare er en underart av amazonastapiren. Den er påvist i delstatene Amazonas, Rondaniaog Mato Grosso i Brasil, samt sør i Columbia.
Bairdtapir (latinsk navn: Tapirus bairdii) har glissen (spredt, utett), rødbrun pels og lever i sumpskoger og fjellskoger i det sørlige Mexico, Mellom-Amerika og vest for Andesfjellene i Colombia og Ecuador.
Skaberakktapir lever i Sørøst-Asia og er den den største av tapirene. Den forekommer i Myanmar, Thailand, Malayahalvøya og Sumatra.
Alle er sårbare eller utrydningstruede arter, og av fjelltapiren finnes det trolig bare et par tusen dyr. Tapirene er i noen grad utsatt for jakt, men den største trusselen er rydding av leveområdene til beiteland og jordbruksland (se habitatødeleggelse).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.