tannhvaler – Store norske leksikon

Tannhvaler er en gruppe med pattedyr som hører til hvalene. Gruppen omfatter 72 arter fordelt på 10 familier. Både delfiner, niser og spermhvaler er tannhvaler. Noen arter er relativt små, som gulflankedelfin, mens andre kan bli 20 meter lange, som spermhvalen.

Faktaboks

Vitenskapelig navn: Odontoceti
Beskrevet av: Flower, 1867

Alle tannhvaler har tenner. Til forskjell fra andre hvaler har de bare én åpning i blåsehullet. De har også assymetrisk hodeskalle. Tannhvaler lever gjerne sammen i flokker med sosial struktur. De bruker lyd til sosialisering og til å finne byttedyr. De blir mellom 60 og 90 år gamle.

Beskrivelse

Tannhvalene omfatter hvalarter med ganske ulik størrelse og form.

Størrelse

Spekkhogger.

iStockPhoto.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Tannhvalhannen blir gjerne like lang eller lengre enn hunnen. De fleste tannhvalarter er relativt små og mellomstore med lengder fra 1,5 til rundt 6 meter. Unntakene er spekkhogger og spermhval der hannene kan bli henholdsvis 8,5 og 20 meter lange.

Tennene

Som navnet tilsier, har alle tannhvaler tenner. Mens tennenes form kan variere fra art til art, er de gjerne like og uten differensiering innafor hver art. Antall tenner varierer også – arter som beiter på fisk har gjerne flere tenner enn blekksprutspisende arter. Fiskespiserne bruker tennene til å gripe og rive i stykker større byttedyr, mens de som beiter på blekksprut gjerne suger i seg byttet når det er fanget.

Kraniet og blåsehull

Felles for alle tannhvaler er at de har et asymmetrisk kranium og bare én åpning i blåsehullet. Asymmetrien innebærer at kraniedelene på høyre side alltid er større enn på venstre side. Denne asymmetrien med bare ett blåsehull hos tannhval, til forskjell fra symmetrisk kranium og paret blåsehull hos bardehval, tilsier en felles opprinnelse for alle tannhvalene (monophyletisk utvikling). Nyere morfologiske og genetiske undersøkelser støtter opp om dette.

Grupper av tannhvaler

Tannhvalene er en tallrik gruppe med 72 arter fordelt på 10 familier.

Delfinfamilien

to delfiner hopper opp fra havet — Delfiner er lette å dressere, men liker også å overraske med egne påfunn. To tumlere i aksjon utenfor kysten av Honduras.

Foto av delfiner

Av Corbis/Tom Brakefield/NTB Scanpix ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Delfinfamilien er den mest tallrike med 36 arter. Artene i delfinfamilien er ofte relativt små, men det er også noen større arter, som spekkhogger. Delfiner har en tydelig markert ryggfinne. Mange er akrobatiske og lekne.

Nebbhvalfamilien

Nebbhvalfamilien er også tallrik med 22 arter. Artene i nebbhvalfamilien har en lang smal snute som ligner et nebb. De har små sveiver og trekantet ryggfinne. Artene blir mellom 4 og 13 meter lange.

Spermhvaler

Det er to familier med spermhvaler som omfatter tre arter. Spermhvalfamilien har én art, den store spermhvalen som kan bli 20 meter lang. Dvergspermhvalfamilien inneholder de to artene dvergspermhval og liten dvergspermhval, som blir 3–5 meter lange. Typisk for spermhvalene er et stort hode med en butt snute. Inne i hodet ligger et fettorgan fylt med spermasettolje.

Narhvalfamilien

Hvithval.

Hvithval portrett

Av DejaVu Designs/iStock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Narhvalfamilien inneholder de to arktiske artene narhval og hvithval.

Nisefamilien

Nisefamilien inneholder i alt sju forskjellige arter. Med unntak av Kogidae har alle disse nevnte familiene representanter i norske farvann.

Elvedelfiner

Amazonasdelin, *Inia geoffrensis*.

Amazonasdelfin

Av Coulanges/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Tannhvalene teller også fire familier av elvedelfiner med tilhold i brakkvann og/eller ferskvann i varmere strøk. Hver av disse familiene inneholder én art; den ene holder til sør i Asia, én i Kina og to i Sør-Amerika.

Ekkolokalisering

Alle tannhvaler bruker lyd til både sosialisering mellom artsfrender og til å finne byttedyr (ekkolokalisering). Lydene er gjerne distinkte klikk som kommer med ulik frekvens. Når dyrene er på matjakt bruker de klikkene som en slags sonar/ekkolodd for å finne maten. Klikkene kommer da gjerne med 0,5–1,0 sekunds mellomrom. Frekvensen øker slik at det nærmest høres ut som kontinuerlig skraping når hvalene er så nær byttet at de kan gripe fatt i det og ta seg en munnfull.

Utbredelse og vandringer

Mens elvedelfinenes utbredelse er begrenset til spesifikke elver og brakkvannsområder, finnes det andre tannhvalarter som er kosmopolitter med global utbredelse, for eksempel spermhval og spekkhoggere. Nisene forkommer helst kystnært, narhval og hvithval kun i arktiske strøk mens noen delfiner er rent tropiske arter. Vanligvis foretar ikke tannhvalene lange årlige vandringer som er typisk for bardehvaler. Tannhvalenes vandringer er gjerne mye kortere og helst styrt av forekomst og vandringer hos relevante byttedyr.

Sosial organisering

Grindhvaler under vann i Gibraltarstredet.

Grindhval

Av Andrew Sutton/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Det er velkjent at tannhvalene gjerne lever i flokker med klar sosial struktur og at deres hjerne er stor i forhold til øvrig kroppsstørrelse. Det er mange sider ved dyrenes liv som ganske sikkert har favorisert sosial læring og overføring av kompetanse fra eldre til yngre dyr som er typisk for mange av artene. De blir gamle (60–90 år), de har relativt avanserte kognitive evner, unger og ungdyr tilbringer ganske lang tid sammen med mødre og andre voksne dyr, og de fleste artene lever sammen i ganske permanente grupper med sterkt samhold mellom individene. Hos noen arter kan hunndyrene leve i flere tiår etter at de har sluttet å produsere avkom – dette øker naturligvis mulighetene for sosial læring og overføring av kompetanse.

Systematikk

Tannhvaler er en underorden av pattedyr i ordenen hvaler.

Les mer i Store norske leksikon

hvaler

Faktaboks

Vitenskapelig navn: Odontoceti
Artsdatabanken-ID: 48151

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Tannhvaler

Tore Haug

Dr. philos., Havforskningsinstituttet