tabell

I statistiske undersøkelser vil det som registreres ofte høre til i én av flere mulige kategorier. Det kalles kategoriske data. Eksempler er kjønn eller aldersgruppe for en person, om personen har førerkort, eller hvilken farge det er på huset deres. For å vise hvor mange det er av de ulike kategoriene i denne typen data, bruker man frekvenstabeller.

Statistisk sentralbyrå (SSB) står for den offisielle statistikken i Norge, og mye av statistikken fra SSB blir presentert i tabeller. Tabeller med offisiell statistikk består av en kombinasjon av antall, prosenter og andre oppsummeringstall. Ofte vil tabellene inneholde oppsummeringstall som gjennomsnitt og standardavvik, median og kvartiler.

Tabellene kombineres gjerne med diagrammer og figurer, som histogrammer, boksplott, søylediagrammer og linjediagrammer. Både oppsummeringstall og figurer som brukes for å beskrive et datamateriale kan kalles deskriptiv (beskrivende) statistikk.

Noen spesielle tabeller ble konstruert for lenge siden for å forenkle utregninger som var vanskelige å gjøre for hånd, eller ikke mulig å løse eksakt. Eksempler er logaritmetabeller og tabeller for sannsynlighetsfordelinger (for eksempel normalfordelingen) som brukes i statistiske beregninger.

Slike tabeller var tidligere viktige hjelpemidler. Nå bruker de fleste kalkulatorer eller datamaskin i stedet for tabeller når de skal finne logaritmer. Men de statistiske fordelingene er ikke alltid lett tilgjengelige i kalkulatorer, så tabeller med tall i statistiske fordelinger trykkes fortsatt bakerst i lærebøker i statistikk, og er fortsatt i bruk.

• frekvenstabell
• frekvens
• histogram
• ulike typer data
• statistikk