tørking

Tørking er fjerning av vann eller annen flyktig væske fra fast stoff. Ved industriell tørking kreves tilførsel av varme til fordampning av vannet eller væsken. Varmeforbruket utgjør gjerne den største utgiften ved kunstig tørking.

Valg av tørkemetode avhenger av vanninnholdet i det fuktige materialet, av hvilken temperatur det tåler og av hvordan det oppfører seg under tørkeprosessen.

I forbindelse med maling betyr tørking også herding av tørrende oljer, alkydmaling eller lignende som skyldes kjemiske reaksjoner med luftens oksygen. Det er også en betegnelse på at lakk eller maling går over fra flytende til fast tilstand. Det skjelnes mellom de gradvis tørrere stadier støvtørrhet, klebefrihet og gjennomtørrhet.

Bruk

Tørking brukes blant annet ved konservering av matvarer, fôrstoffer og industrivarer. Tørking inngår dessuten i selve produksjonsprosessen, for eksempel ved papirproduksjon.

Hvis tørkegodset varmes over væskens kokepunkt, snakker man om koketørking. Eksempel på dette er suspensjoner som tørkes på roterende varme valser. Foregår tørkingen i en varm luftstrøm som opptar fuktigheten, kan den foregå ved temperaturer langt under kokepunktet.

For råmaterialer som ikke tåler særlig oppvarming, foretas tørking under vakuum. Særlig skånsom for godset er frysetørking, som gjerne foregår ved så lavt trykk at vanndamp sublimerer fra is ved 0 °C til –40 °C. Varme til sublimeringen blir da tilført tørkegodset ved stråling fra beholderen. Ved tørking av grønnsaker må disse først gis en kortvarig oppvarming for å destruere enzymene før den etterfølgende behandling i vakuum eller frysetørke.

Tørkemetoder

Koketørker

I koketørker benyttes dampoppvarmede roterende valser som berører oppslemmingen som vannet skal fjernes fra. En tynn film følger med valsen, vannet i filmen kokes bort og tørrstoffet som blir igjen, blir skrapt av kontinuerlig. Papirmaskiner er i prinsippet valsetørker der papiret koketørkes ved passasje over dampoppvarmede valser. Store papirmaskiner kan tørke flere hundre tusen tonn papir i året.

Vakuumtørker

I vakuumtørker kokes vannet bort ved lavere temperaturer, avhengig av hvilket trykk som anvendes.

Lufttørker

I lufttørker tas fuktigheten opp i en tørr, varm luftstrøm. Tørker for silde- og fiskemel er gjerne lufttørker der varmen enten tilføres ved å forvarme tørkeluften i egne varmevekslere, eller ved direkte varmeoverføring fra varme flater, som rør eller skiver, til tørkegodet. Vakuum kan benyttes for å senke temperaturen for å gi mer skånsom tørking, og bedre varmeøkonomi.

Tørkeskap

I tørkeskap fordeles godset i jevne lag på brett og tørkes i en kraftig luftstrøm som delvis tas i omløp.

Båndtørking

I båndtørker blir prosessen kontinuerlig ved at godset passerer en eller flere ganger gjennom en kanal med varmluft på transportbånd.

Spraytørking

Ved spraytørking blir en oppslemming eller løsning fordelt i fine dråper på toppen av et tørketårn, og under fallet tas fuktigheten ut i en varm luftstrøm eller i varme fyrgasser. Dråpene dannes i spraydyser eller på roterende forstøverskiver. De tørkede partiklene skilles fra luftstrømmen i sykloner og filtrer.

Virvelsjikttørker

Materialer i pulverform tørkes skånsomt i en virvelsjikttørker, der partiklene holdes svevende i en kraftig strøm av tørkeluft som tilføres nedenfra.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Kjemiteknikk

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt