Svik innebærer å lure noen. En viljeserklæring, for eksempel at man gir et tilbud eller aksepterer en annens tilbud, sies å være gitt med svik når en av partene har gitt bevisst uriktige opplysninger eller fortier kjensgjerninger av vesentlig betydning. Et eksempel på svik er at man selger et bilde og oppgir at det er malt av en kjent kunstner, til tross for at selger er klar over at dette ikke stemmer. Se også bedrageri.
En viljeserklæring fremkalt ved svik binder ikke avgiver, i henhold til avtaleloven av 31. mai 1918 § 30. Bestemmelsen om svik har ellers liten praktisk betydning ved siden av den mer omfattende ugyldighetsregelen i avtaleloven § 33. Etter denne bestemmelsen er en viljeserklæring ikke bindende dersom det på grunn av omstendigheter som den annen part kjente til, ville stride mot redelighet og god tro å gjøre erklæringen gjeldende. Avtaleloven § 36 vil også kunne anvendes på avtaler som er fremkalt ved svik. Om virkningen av svik i forsikringsforhold finnes regler i lov om forsikringsavtaler av 16. juni 1989 §§ 4–9 og 13–8.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.