sveiser

Sveiseren lager og reparerer ting ved hjelp av sveising. Arbeidet omfatter både store og små konstruksjoner, rør, deler og detaljer. Det finnes mange metoder for sveising, men det er to hovedgrupper:

• pressveising, der du må bruke press for å føre delene sammen
• smeltesveising, der delene smeltes sammen ved hjelp av varme, men uten bruk av press

Helse, miljø og sikkerhet er veldig viktig i dette yrket. Sveiseren må arbeide trygt i situasjoner som utsetter sveiseren for ulike gasser, gnister eller ved arbeid i høyden. Derfor er personlig verneutstyr viktig i dette yrket. Kursing og faglig oppdatering er viktig for å holde seg oppdatert på nytt utstyr, nye metoder og nye sikkerhetsrutiner.

Sveisere jobber blant annet på mekaniske verksteder, i skipsindustrien og olje- og gassindustrien.

Opplæringen skjer normalt ved to år i videregående skole og to år som lærling i bedrift.

• Første året: vg1 Teknologi- og industrifag (TI) eller Elektro og datateknologi (ED).
• Andre året: vg2 Industriteknologi.
• Deretter jobber man to år som lærling i en bedrift.

Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en fagprøve.

Som praksiskandidat kan man etter fem års praksis i faget avlegge en privatisteksamen for så å melde seg opp til fagprøve.

I mange sammenhenger må sveiseren gjennomgå opplæring og bestå en prøve for å få et sertifikat for å kunne gjennomføre sveiseoppdrag med høye krav til presisjon og etter riktige prosedyrer.

Sveisere er vanligvis organisert i Fellesforbundet. For å bli medlem må man ha bestått fagutdanning som sveiser eller være lærling i faget.

• sveising
• pressveising
• smeltesveising
• videregående opplæring i Norge

• Vilbli.no: sveiser
• Utdanning.no: sveisefag
• Utdanningsdirektoratet: Læreplan i vg3 sveisefaget