Illustrasjon av beta-henfall.
To typer beta-henfall vises i figuren. I (a) henfaller et proton til et nøytron, et positron samt et nøytrino. I (b) henfaller et nøytron til et proton, et elektron samt et anti-nøytrino.
Illustrasjon av beta-henfall.
Lisens: CC BY SA 3.0

Svak vekselvirkning er kvantefysiske prosesser som foregår ved avstander av størrelsesorden 10–16 cm, og som opptrer med langt mindre sannsynlighet enn for eksempel elektromagnetiske prosesser. Svak vekselvirkning blir også kalt svak kjernekraft.

Typisk for prosesser med svak vekselvirkning er at det inngår et nøytrino. Henfall (desintegrasjoner) av partikler foregår ved svak vekselvirkning dersom konserveringslover forbyr dem å henfalle ved hjelp av elektromagnetisk eller sterk vekselvirkning.

Den mest kjente svake prosessen er β-henfall, der et nøytron omdannes til et proton, et elektron og et nøytrino (i dette tilfellet et anti-elektron-nøytrino). Når et slikt nøytron befinner seg inni en atomkjerne, vil denne kjernen bli oppfatta som radioaktiv (β-stråling).

Svak vekselvirkning blir formidlet av partikler kalt W- og Z-bosoner, på tilsvarende måte som fotoner (lyskvant) kan oppfattes som formidler av elektromagnetiske vekselvirkninger (krefter) mellom elektrisk ladede partikler. En forskjell er likevel at W- og Z-bosonene som utveksles i svak vekselvirkning er svært tunge (størrelsesorden 100 protonmasser), mens fotonet som utveksles i elektromagnetisk vekselvirkning, er uten masse.

Ved store partikkelenergier (tilsvarende hvileenergien til W- og Z-bosonene) er det fruktbart å se elektromagnetiske og svake vekselvirkninger under ett, som en forent teori.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg