Strukturtilpasningsprogram er betegnelse for avtaler for makroøkonomiske stabiliseringstiltak og strukturelle reformer, særlig i utviklingsland. Programmene kan for eksempel bestå av devaluering, liberalisering av omsetning og prissetting, redusert offentlig sektor, privatisering og reduksjon av subsidier.
Faktaboks
- Også kjent som
- engelsk: (Economic) Structural Adjustment Programme
Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) introduserte strukturtilpasningsprogrammer i 1980-åra som betingelse for en del av sine utlån, og som betingelse for gjeldsslette. I praksis ble strukturtilpasning en betingelse for både gjeldsslette og lån fra andre stater, i en periode da nesten alle utviklingsland var i dyp gjeldskrise.
Strukturtilpasningene hadde høye sosiale kostnader, blant annet ved masseoppsigelser av offentlig ansatte, reduserte offentlige tjenester, svekket inntekt for bønder og høyere priser på forbruksvarer. Det førte til store protester, flere steder opptøyer. Disse konfliktene dominerte nasjonal politikk og utviklingspolitisk debatt i mange år. Debattene var sterkt farget av politisk ideologi, blant annet fordi Verdensbanken og IMF ble oppfattet som å påtvinge gjeldstyngede fattige land en markedsliberalistisk politisk agenda som på den tiden stod sterkt i USA og Storbritannia.
Utover 1990-åra ble strukturtilpasningsprogrammene mer tilrettelagt for sosiale hensyn. De ble erstattet av et knippe andre programmer med ulike navn, men omtrent samme funksjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.