Stortelgslekta er en av to slekter av bregner i stortelgfamilien. Det er totalt om lag 400 arter i slekta, i Norge er det seks arter. Dette er normalt store bregner med blad som er en, to eller tre ganger finna. De har sporehushoper på undersida av bladene og fem karstrenger i bladstengelen. Til slekta hører et par av de vanligste bregnene i Norge; ormetelg og sauetelg.
dryopteris
Artene i slekta er ganske ulike; det er to arter som har kort bladskaft, det vil si mindre enn en firedel av hele bladets lengde og avlang bladplate som er to ganger finna, ormetelg og raggtelg. De resterende artene har langt bladskaft og unntatt vasstelg som er en gang finna, har disse artene blad som er to til tre ganger finna. Disse tre artene, sauetelg, geittelg og broddtelg, er ganske like hverandre og forveksles nok en del.
Et fellestrekk hos artene er at de har fem karstrenger i bladskaftet og små, brune, hinnetynne skjell på bladskaftet. Sporehushopene på undersida av bladet har nyreforma slør som er festa i kanten av sporehushopene. De fleste artene visner ned om høsten.
Vasstelg er en ganske sjelden art med begrensa sørøstlig utbredelse og vurdert til kategorien EN – sterkt trua i Rødlista. Raggtelgs utbredelse er hovedsakelig begrensa til kystnære strøk i Vest-Norge. De resterende fire artene finnes over mesteparten av landet, men med varierende hyppighet.
| Art | Utseende | Utbredelse |
|---|---|---|
| ormetelg | Kort bladskaft, avlangt blad, to ganger finna, småfinner avrunda i enden og med små, spisse tenner i kanten. | Skog, ur, hei. Hele landet. |
| raggtelg | Ligner ormetelg, men småfinnene som regel uten tenner i kanten. Tydelig mørk flekk ved basis av hovedfinnene. | Tørr skog, ur og lynghei. Vestlig. Kyststrøk fra Risør til Tingvoll. |
| vasstelg | Langt bladskaft, en gang finna, men finnene er dypt innskårne. | Vasskanter og sumpskog på næringsrik grunn. Sørøstlig. Sjelden i lavlandet i Sørøst-Norge. |
| sauetelg | Langt bladskaft, to til tre ganger finna, skjell på bladskaft hinnetynne med mørk midt. | Skog, rasmark, hei. Vanlig i hele landet. |
| geittelg | Langt bladskaft, to til tre ganger finna, skjell med mørk midt, innerste sidefinne på nedsida kort. | Skog, fuktig mark, næringskrevende. Spredt til nokså vanlig på Østlandet og langs kysten til Nordland. |
| broddtelg | Langt bladskaft, oftest to ganger finna, skjell uten mørk midt, innerste sidefinne på nedsida om lag så lang som halve hovedfinne. | Skog, ur, hei og grøftekanter. Nokså vanlig i lavlandet og dalfører i Sør-Norge, spredt videre nord til Troms. |
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Pteridophyta | karsporeplanter |
| Klasse | Polypodiopsida | bregner |
| Orden | Polypodiales | sisselrotordenen |
| Familie | Dryopteridaceae | stortelgfamilien |
| Slekt | Dryopteris | stortelgslekta |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.