Stjertmeisparet bygger i fellesskap et av de mest kunstferdige reir av alle våre fugler. Reirene er omvendt pæreformet med inngang øverst på siden, og plasseres som oftest i en greinkløft ved stammen av et løvtre. Reiret er rundt 10 centimeter bredt og om lag 16 centimeter høyt. Byggematerialet er mose, lavbiter, plante- og dyreull som er holdt sammen av spindelvev. Utvendig er reiret kledd med lav og bjørkenever, og virker nærmest som en utvekst på stammen. Innvendig er det foret med opptil 3000 små fjær. Enkelte reir har til og med dør; et par store fjær som delvis dekker inngangen. Det tar gjerne rundt tre uker å bygge reiret. Hvis dette blir ødelagt, bygges et nytt i løpet av en ukes tid.
Stjertmeisa legger i april–mai ti til tolv hvitaktige egg med små røde prikker. De ruges av hunnen i nær to uker. Ungene mates av begge foreldrene og forlater reiret etter 18 til 19 døgn. Ungene holder seg i nærheten av reiret og blir matet av foreldrene i minst et par uker til.
Stjertmeisa legger små egg, og i Norden er det bare fuglekongen som har mindre egg. Et egg veier i gjennomsnitt 0,9 gram. Med en kullstørrelse på ti egg utgjør den samlede kullvekten mer enn hunnens vekt på rundt åtte gram. Dette er en stor påkjenning for hunnen som også stort sett er alene om rugingen. Hun blir matet av maken i denne tiden.
Til tross for kamuflasjen blir en stor del av stjertmeisreirene plyndret for egg eller ødelagt på annen måte. Synderne er som regel nøtteskrike og ekorn. I enkelte områder kan opptil 80 prosent av reirene bli ødelagt. Hvis paret ikke rekker å starte på nytt, hender det at de hjelper et nabopar med å mate deres unger. Siden fuglene er relativt stasjonære, er det stor sannsynlighet for at de er slektninger. Å hjelpe en slektning er arvemessig sett en hjelp til selvhjelp. Par som får hjelp produserer flere unger som overlever vinteren enn par uten slik hjelp.
Straks ungene er blitt selvstendige, starter kampen blant disse om en god plassering i familiehierarkiet. De unge jager hverandre mellom trærne mens de truer hverandre med høylytte lyder og løftet hode. Etter hvert etableres en lineær rangordning med hannene på topp og hunnene under.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.