stjertand

Med en kroppslengde på 51–62 centimeter er stjertand en av de største gressendene i Norge, på størrelse med stokkanda. Hannen er svært karakteristisk med et sjokoladebrunt hode med en smal hvit stripe på siden som strekker seg fra brystet og langt opp i nakken. Brystet og hele undersiden er hvit med sterk kontrast til den svarte undergumpen. Ryggen og kroppssidene er lysegrå. Artstypisk er også de lange stjertfjærene.

I flukt er det mørke hodet i kontrast til en ellers lys fjærdrakt et godt kjennetegn. Det mørkegrønne vingespeilet med en hvit bord i bakkant og en rustbrun farge foran er også godt synlig i flukt.

Hunnen er gjennomgående lysebrun med tydelig flekk- eller skjellmønster både på vingeoversiden og kroppssidene. Den kan ligne på en slank stokkand, men hodet er lysere og mer ensfarget. Dessuten er nebbet blågrått, og stjerten lang og spiss.

Hannen har en lyd som blir beskrevet som en kort, rullende og klar plystring. Den minner om lyden fra ei krikkand, men er lavere i tonehøyde. Hunnen har under kurtisen en hul, skurrende lyd beskrevet som «kr’r’r’r’r’rah».

Stjertanda har en mer nordlig utbredelse enn noen av de andre gressendene. Den hekker over store deler av det nordlige Nord-Amerika og på Island. I tillegg hekker den spredt i Skandinavia og sammenhengende fra Østersjøen østover til Stillehavskysten.

I Sør-Norge hekker stjertanda spredt og fåtallig i lavereliggende fjellstrøk. Den er mer vanlig i Nord-Norge og da særlig i Finnmark. I Finnmark hekker sannsynligvis noen hundre par, og de fleste av disse påtreffes i de indre deler av fylket.

Både i Sverige og i Finland har hekkebestanden av stjertand gått tilbake de siste tiårene. I Finnmark, hvor stjertanda er mest tallrik, er dessverre datagrunnlaget for dårlig til å si noe sikkert om bestandsutviklingen i Norge. Forurensning, sykdommer og parasitter er satt fram som viktige trusselfaktorer for stjertand. Dette forklares med at stjertender samler seg i store konsentrasjoner på faste lokaliteter i vinterhalvåret.

BirdLife Norge vurderte i 2015 hekkebestanden i Norge til mellom 215 og 550 hekkende par.

Som hos andre gressender foregår næringssøket vanligvis på vannoverflaten eller halvveis neddykket. Stjertanda livnærer seg hovedsakelig av vegetabilsk føde i form av plantedeler og frø, men krepsdyr, insekter og muslinger inngår også i dietten.

Som hos andre gressender skjer pardannelsen i løpet av vinteren, og paret holder sammen til hunnen har startet rugingen av eggene. Stjertanda foretrekker å etablere seg i tilknytning til grunne, næringsrike vann, men også ved myrer og små tjern i fjellområder. På enkelte steder hekker den også kystnært. Reiret plasseres som regel nært vann og er en enkel grop i bakken, vanligvis godt skjult mellom vier og lyng. De 6–10 eggene ruges av hunnen i 22–23 dager. I likhet med hos andre ender forlater ungene reiret etter kort tid. Ungene blir med hunnen til et vannspeil, og starter umiddelbart med å plukke insekter fra vannoverflata. Ungene blir godt passet på av hunnen fram til de er flygedyktige etter 40–45 dager.

Stjertendene trekker vanligvis sørover noe seinere enn mange av de andre gressendene. I løpet av september/oktober har imidlertid de aller fleste forlatt Norge. Det er lite kjent hvor stjertendene som hekker i Norge oppholder seg om vinteren, men sannsynligvis trekker de til Nordvest-Afrika. Enkeltindivider, men også mindre grupper av stjertender overvintrer årvisst langs kysten av Sør-Norge. De er da ofte å finne sammen med stokkender på næringssøk i fjæra, i brakkvannsområder eller ved isfrie elveos.

• ender
• andefamilien
• fugler i Norge
• trekkfugler

• BirdID: Faktaside om stjertand