stjernefrukt

Stjernefrukten er et bær. Frukten blir 10–15 centimeter lang opptil 9 centimeter bred og har fem langsgående ribber som gjør at tverrsnittet ligner en stjerne. Det kan være noen få flate frø i frukten, men av og til ingen. Det dyrkes ulike sure og søte kultivarer (sorter) som kan være fra blekgule til oransje.

Planten er en busk eller et lite tre med bred krone og spredtstilte, ulikefinnete blader. Småbladene har evne til å bevege seg når de blir berørt (seismonasti). Dette kan være en tilpasning for å holde bladene tørre i regnvær og dermed rene og frie for alger. Blomstene er små og lilla og sitter i forgrenede blomsterstander.

Arten hører hjemme i tropisk Sørøst-Asia, trolig i området fra Java til Molukkene i Indonesia. Den dyrkes i tropiske og subtropiske områder i hele verden.

Smaken varierer mellom de ulike sortene fra svært sur, grunnet oksalsyre og sitronsyre, til søt, aromatisk og frisk. Konsistensen er sprø og saftig. Stjernefrukt blir spist både som moden og umoden (grønn), og som rå eller kokt (sure sorter).

Frøformering medfører ujevn kvalitet, så kultivarene formeres vegetativt, blant annet med luftavleggere (pakke jord rundt en grein slik at den utvikler røtter).

Stjernefrukt inneholder cirka 34 milligram vitamin C, 133 millligram kalium, 89 % vann og 176 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare. Innholdet av oksalsyre, gjør at personer med nyreproblemer bør unngå stjernefrukt.

• gjøkesyrefamilien