Gravstele fra Kerameikos, Aten, cirka 560 fvt. Relieffet forestiller en ung doryforos (spydbærer). Under ses en knelende gorgo. Stelen var opprinnelig kronet med en sfinks (rekonstruert til høyre).

Det greske nasjonalmuseum, Aten.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Stele er en opprettstående, rektangulær steinplate, kjent fra de fleste av verdens sivilisasjoner. Den kunne enten markere politiske begivenheter som overenskomster, lover og så videre, eller den ble brukt som gravmonument.

I begge tilfeller var det vanlig å innrisse en tekst på stelen (for eksempel lovtekster på steler av politisk karakter, eller de dødes navn på gravstele). I tillegg var stelene gjerne forsynt med dekorasjoner i maleri eller relieff.

Kunstnerisk høyt stod de greske og særlig de attiske stelene. Disse var i arkaisk tid langsmale og kronet av en sfinks, senere av en palmett. De døde var avbildet med navneinnskrift. I klassisk tid ble stelene bredere og etter hvert så pompøse i utformingen at det i Athen ble nedlagt «luksusforbud» mot bruken i 317 fvt. I andre deler av Hellas eksisterte steler til inn i romersk og oldkristen tid.

Les mer i Store norske leksikon