I våre farvann står steinkobben på menyen til både hai (håkjerring), spekkhogger, havert og (på Svalbard) isbjørn. Lokale virusepidemier har imidlertid vært langt mer dramatisk for steinkobbenes overlevelse enn predasjon. Langs Skagerraks kyster fra Vestfold til Agder ble steinkobbene praktisk talt utradert under store PDV-epidemier (PDV = Phocine Distemper Virus, en slags forkjølelseslignende sykdom) i 1988 og 2002. I begge tilfeller tok bestandene seg opp igjen til gamle høyder i påfølgende 10-års periode.
På norskekysten overvåkes steinkobben regelmessig, både fordi bestandene kan påvirkes av direkte, kvoteregulert fangst og av bifangst i fiskeredskaper. Bestandsestimering av arten skjer ved telling av totalt antall sel på land i røyteperioden. I denne perioden (august-september) ligger det flere dyr på land enn det vanligvis gjør til alle andre tider av året. Likevel er det som telles på land å regne som et minimumstall, både fordi ikke alle aldersgrupper legger seg opp og røyter samtidig og fordi det alltid vil være noen individer i sjøen. Men dersom det gjennomføres gjentatte tellinger på samme vis og årstid innafor utvalgte områder kan telleresultatene brukes som en indeks for bestandens status og utvikling. Slik metodikk benyttes i dag for overvåkning steinkobbebestander over hele Europa. Detaljerte studier av steinkobbens adferd, særlig ved hjelp av elektroniske merker som gir informasjon om både posisjon, dykkemønster som om dyrene er på land eller ikke, har gitt informasjon som kan benyttes til å utvikle korrigeringsfaktorer fra det som faktisk observeres på land og til det som er en mer realistisk bestandsstørrelse.
I Norge ble det i perioden 1996–2016 foretatt tre landsdekkende tellinger av steinkobbe basert på flyfotografering i røyteperioden. Tellingene gjennomføres på deler av kysten hvert år slik at det oppnås full dekning med nytt bestandsestimat for hele kysten ca hvert femte år. I 2016 ble det gjort forsøk med å bruke drone til slike tellinger. Dette viste seg å være så effektivt at alle påfølgende tellinger av steinkobbe er gjennomført med enkle helikopterdroner som er utstyrt med digitalt fotoutstyr og som kan opereres fra en følgebåt. Siste (2018) landsdekkende, ukorrigerte minimumsestimat for steinkobbe på norskekysten er anslått til rundt 7600 dyr. Bestanden på vestsida av Svalbard teller om lag 2000 dyr.
Den globale bestanden av steinkobbe teller nå godt og vel 600 000 dyr, fordelt på rundt 380 000 i Stillehavet og 240 000 i Atlanterhavet.
Kommentarer (2)
skrev Gunnar Bjar
Jeg lurer på om to av bildene kan vise havert. Det ene er nummerert med et femtall og viser to selhoder, det i front ser ut for meg som en havert. Det samme gjelder bildet av en hodeskalle. Jeg kan ta feil, selekspert er jeg ikke, men jeg har en steinkobbeskalle fra Hvaler, og den har et mye rundere bakhode.
svarte Tore Haug
Hei - jeg tror du har rett, dette er gamle bilder som har vært med siden "papiralderen". Jeg skal fjerne bildene fra denne artikkelen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.