Pondus (faksimile)

En rute fra Pondus-albumet Hey nineteen (2020).

Av /Strand Comics Pondus.

Steike er et banneord som gir en beskrivelse av noe av det verste man forestilte seg skulle skje i skjærsilden, nemlig å bli stekt levende. Det er en kortform av formelen Måtte djevelen steike meg. Den uttrykker at man lover seg bort til djevelen, som en forsikring på at det man sier er sant: djevelen skal få steike eller brenne en, dersom det ikke er rett vurdering eller sant det man sier. Formelen brukes ofte helt forkortet ved bare å si verbet.

Steike er avtabuisert, det vil si at det ikke oppfattes som et stygt banneord lenger.

I dag brukes steike ofte for overraskelse, gjerne også for beundring, eller for å uttrykke sinne eller sterk ergrelse over andres handlinger. Ofte forlenges den med flere verb: faen steike, banne og sverte.

Andre varianter er dæven steike, dæsken steike, dæven han steike, dæsken han steike, faen steike og faen steike meg. I alle brukes varianten med diftong, steike. Steke er sjelden brukt i banning.

I dæven han steike viser han til djevelen, men formuleringen bryter med normal norsk setningsbygning, med såkalt dublering av henvisning til djevelen (både dæven og han). Setningsbygningen har funksjon som forsterking.

Eksempler

  • «Jeg skal Djevelen steike og brændhakke mig betale ham!» (Henrik Wergeland)
  • «Fan steike mig!» (Gunnar Heiberg)
  • «Dæven steike, nå begynte det å koke i meg, og jeg bestemte meg for at jeg ikke kom til å legge på før jeg hadde talt ferdig.» (Språkbanken, Norwegian Web as Corpus).
  • «Folk som lar andre koste opp driten etter seg, er faen steike meg de største svinene som finnes.» (Stig Holmås)

Les mer i Store norske leksikon