Statsborgerloven er en norsk lov som regulerer hvordan man kan få norsk statsborgerskap. Her står også reglene om hvordan man kan tape statsborgerskap. I 2020 ble det åpnet for å ha dobbelt statsborgerskap, det vil si at det er lov til å få norsk statsborgerskap og samtidig beholde sitt opprinnelige.

Faktaboks

Fullt navn
lov om norsk statsborgerskap
Kortnavn
statsborgerloven
Vedtatt
10.06.2005 nr. 51
Trådt i kraft
01.09.2006
Sist endret
18.06.2021 nr. 132
Lovdata-ID
NL/lov/2005-06-10-51

Bakgrunnen for loven var behovet for å lovfeste regler som tidligere fulgte av forskriftsbestemmelser, rundskriv og forvaltningspraksis. Rettstilstanden før loven trådte i kraft var nokså uoversiktlig. Videre var det behov for å justere rettstilstanden slik at statsborgerskapsregelverket i større grad kunne bidra til integrering og samfunnsdeltakelse.

Det er vedtatt en forskrift til loven, statsborgerforskriften, som inneholder nærmere regler om saksbehandlingen i saker om statsborgerskap. Statsborgerforskriften har blant annet regler om klarlegging av søkers identitet for å kunne oppnå norsk statsborgerskap.

Lovens innhold

Loven inneholder for det første regler om hvordan man kan få norsk statsborgerskap i kapitlene 2–4. Dernest inneholder loven regler om hvordan man kan få tilbake statsborgerskapet etter at man har mistet det i kapittel 4 A. Til sist har loven regler om tap av statsborgerskap i kapittel 5.

Å få norsk statsborgerskap

Det er tre måter å få norsk statsborgerskap på:

  • Ved fødsel
  • Ved melding
  • Ved søknad

Et barn som har norsk mor eller far ved fødselen, får norsk statsborgerskap automatisk etter lovens § 4.

Etter lovens § 7 har man etter søknad rett til norsk statsborgerskap dersom man oppfyller alle disse kravene:

  • Har hatt til sammen sju års opphold i Norge de siste ti årene
  • Har fylt tolv år
  • Fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse
  • Fyller krav om tilstrekkelige kunnskaper i norsk muntlig og har bestått statsborgerprøven etter lovens § 8
  • Er og vil forbli bosatt i Norge

Det er enkelte andre tilleggsvilkår som også må være oppfylt, og det er også enkelte mulige unntak fra vilkårene. Disse følger av lovens øvrige bestemmelser i kapittel 3.

Personer som har ankommet Norge før de fylte 18 år, har etter lovens § 11 rett til statsborgerskap selv om de ikke har bodd i landet i minst sju år. De må imidlertid ha bodd her i minst fem av de siste sju årene og ha hatt oppholdstillatelse i minst ett år. Kravet om sju års forutgående botid er også redusert for EØS-borgere, tidligere norske borgere, nordiske borgere og personer som er gift, registrert partner eller samboer med norsk statsborger.

Barn kan også etter § 17 få statsborgerskap som biperson til sin mor eller far som får norsk statsborgerskap etter søknad eller etter melding. Det må da inngis separat søknad for barnet, men det gjelder ikke noe krav om botid såfremt barnet er under to år gammelt. Dersom barnet er over to år på søknadstidspunktet, må barnet ha oppholdt seg i Norge i minst to år med oppholdstillatelse av minst ett års varighet.

Øvrige nordiske statsborgere har etter melding rett til norsk statsborgerskap når vedkommende har bodd i Norge de siste sju årene, er over 18 år og ikke er straffedømt til frihetsstraff mens hen har bodd i Norge.

Å få tilbake statsborgerskap

Personer som tidligere tapte sitt norske statsborgerskap på grunn av regelen om ett statsborgerskap, har etter statsborgerloven § 22 A rett til å få tilbake statsborgerskapet sitt ved melding. Vilkåret er at man hadde opphold i Norge i minst seks måneder før fylte 22 år eller tidligere hadde norsk statsborgerskap etter søknad. Straffedømte personer, og enkelte andre grupper, har ikke rett til å få tilbake norsk statsborgerskap.

Tap av statsborgerskap

En person som får annet statsborgerskap, tapte etter de tidligere reglene sitt norske automatisk. Etter 1. januar 2020 er denne regelen opphevet.

Etter statsborgerloven § 24 taper man sitt norske statsborgerskap når man fyller 22 år og ikke har vært bosatt i Norge i minst to år til sammen etter at man ble norsk statsborger ved fødselen. Det er unntak etter § 24 for de som derved ville ha blitt statsløse, og dersom man godtgjør å ha tilknytning til Norge på annen måte selv om man ikke har bodd her i minst to år.

Etter lovens § 25 kan man også søke om å bli løst fra det norske statsborgerskapet dersom man godtgjør at man har et annet statsborgerskap. Dersom man blir statsløs, kan man ikke bli løst fra det norske statsborgerskapet ved søknad. Det er også adgang til å tilbakekalle vedtak om norsk statsborgerskap etter § 26 dersom man ikke godtgjør å ha blitt løst fra sitt opprinnelige statsborgerskap innen den fastsatte fristen.

Dersom det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger mot bedre vitende da man fikk innvilget statsborgerskapet, kan statsborgerskapet tilbakekalles. Videre kan statsborgerskapet tilbakekalles etter lovens § 26 andre ledd dersom man har fortiet opplysninger av vesentlig betydning. Eksempelvis kan man ha oppgitt at man kommer fra Eritrea mens man egentlig er fra Etiopia. Hovedregelen i slike tilfeller er at man tilbakekaller statsborgerskapet dersom vedkommende selv er å bebreide.

Dersom man blir statsløs ved et tilbakekall av statsborgerskap, vil det ikke være adgang til å tilbakekalle det norske statsborgerskapet. Dette er noe av bakgrunnen for lovendringen om innføring av dobbelt statsborgerskap. Ved å tillate at personer fortsatt beholder sitt opprinnelige statsborgerskap, unngår man at mange blir statsløse dersom man vedtar å tilbakekalle det norske, eksempelvis på grunn av terrorhandlinger. De som dermed får tilbakekalt sitt norske statsborgerskap, kan lettere utvises fra Norge, siden de har beholdt sitt opprinnelige statsborgerskap.

Dobbelt statsborgerskap

Fram til 2020 bygget norsk lovgivning på regelen om ett statsborgerskap. Det innebar at dersom man søkte om norsk statsborgerskap, eller ønsket å beholde det norske statsborgerskapet når man i utgangspunktet var statsborger i flere land, måtte man løses fra det andre statsborgerskapet. Dersom man fikk et annet statsborgerskap, tapte man automatisk det norske.

Stortinget vedtok 6. desember 2018 at det skulle bli tillatt med dobbelt statsborgerskap for nordmenn. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2020.

Dette innebærer at man ikke lenger trenger å løses fra sitt tidligere statsborgerskap når man får innvilget norsk statsborgerskap. Det innebærer også at nordmenn som eksempelvis er født i USA av norske foreldre, som derved hadde dobbelt statsborgerskap, og som tidligere måtte velge mellom norsk og amerikansk statsborgerskap når de ble myndige, kan beholde sitt amerikanske statsborgerskap og fortsatt være norsk. Det vil også være adgang for de som tidligere har mistet sitt norske statsborgerskap på grunn av regelen om ett statsborgerskap, til å søke om å få tilbake sitt norske statsborgerskap.

Historikk

Norges første lov om statsborgerskap kom i 1888. Ifølge denne loven mistet en kvinne sitt norske borgerskap dersom hun giftet seg med en utlending (som ikke var statsløs). Dette ble endret med den neste loven om statsborgerskap fra 1924. Loven av 1924 ble til ved skandinavisk lovsamarbeid. Etter 1924-loven beholdt en gift kvinne sitt statsborgerskap inntil hun utvandret. Svenske kvinner beholdt sitt svenske statsborgerskap inntil de innvandret i ektemannens hjemland. Utenlandske kvinner som giftet seg med skandinaviske borgere, fikk automatisk statsborgerskap.

8. desember 1950 ble en mer moderne statsborgerlov vedtatt. Den ble benevnt riksborgerrettsloven. Ved provisorisk anordning av 17. august 1945 om tillegg til statsborgerloven ble et ukjent antall norske borgere fratatt sitt statsborgerskap og underlagt lovgivningen om fiendegods. Riksborgerrettsloven opphevet den automatiske borgerretten for kvinner som giftet seg med nordmenn og innførte en rekke særregler for kvinner som hadde giftet seg med en borger av fiendestat. Disse ble opphevet i 1979. Lovens navn ble senere også endret til «statsborgarrettslova».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg