starrfamilien

Starrfamilien er en enfrøbladet plantefamilie med flerårige urter som ligner gress og som tidligere ofte ble kalt halvgress.

Plantene i starrfamilien har uleddede, fylte, og oftest trekantede eller runde strå. Bladene er smale, ofte renneformede og er mer eller mindre kiselholdige så de er ru å føle på. Blomstene er meget enkelt bygd, uten blomsterblad, og sitter sammen i aks. Frukten er en nøtt med to eller tre kanter avhengig av om blomsten har to eller tre arr. Plantene i starrfamilien er vindpollinerte.

Det finnes omtrent 5000 arter fordelt på ca. 100 slekter i starrfamilien. Disse kan påtreffes over hele verden, også i Arktis. De fleste vokser der det er fuktig eller vått, både i lavlandet og på fjellet.

I Norge kan man komme over følgende slekter i starrfamilien:

• Mtarrslekta; dette er den største av slektene i familien, og inneholder de «ekte starrene». Artene i denne slekten er nesten utelukkende sambu og hunnblomstene er omsluttet av et fruktgjemme.
• Myrullslekta kjennetegnes av karakteristiske børster rundt aks som lager ulldusker.
• Sveltullslekta
• Sumpsivaksslekta
• Flatsivaksslekta
• Rustsivaksslekta
• Skogsivaksslekta
• Sjøsivaksslekta
• Havsivaksslekta
• Bustsivaksslekta
• Flytesivaksslekta
• Skjermsivaksslekta vokser i hovedsak i tropiske sumper. Flere av artene anvendes av mennesker på forskjellig vis, for eksempel papyrus.
• Skjeneslekta
• Storakslekta
• Myrakslekta

Medlemmene i starrfamilien kan være veldig like morfologisk, og vanskelige å skille fra hverandre. Etter hvert som DNA-analyser har blitt vanligere, har det siden 2000-tallet blitt gjort en del slike undersøkelser av slektskap mellom arter, som i sin tur har endret taksonomien og systematikken i familien betraktelig. Disse studiene har også vist at mange av artene og slektene i starrfamilien er relativt nylig utviklet, og at flere arter derfor lett kan krysse seg med hverandre og skape hybrider.