stører

Kroppen er spoleformet med tilspisset snute og skjev (heterocerk) halefinne. Munnen er plassert på undersiden av snuten, og foran munnen har de fire skjeggtråder. Voksne fisker mangler tenner. Ryggen er mørk, sidene sølvglinsende og buken hvit. Store deler av kroppen er dekket av skjellplater.

Den største arten, huso, kan bli opptil åtte meter lang og veie over 2000 kilogram. Dette gjør arten til den desidert største nålevende fisken i verden som vandrer i elver. Vanlig stør, også kalt atlanterhavstør (Acipenser sturio), blir opptil fem meter lang, 400 kilogram og er kritisk truet, mens den mest tallrike arten sterlett (Acipenser ruthenus) kan bli opptil 1,2 meter lang og veie 16 kilogram.

Størene gyter i store elver, og foretar ofte lange vandringer i store innsjøer eller i havet. Mange arter er altså anadrome. Dietten er oftest ulike former for bunnlevende virvelløse dyr. Stører kan bli over 100 år gamle, og mange gyter ikke hvert år.

De samlede påvirkningene på verdens størbestander gjør stører til en av de mest truede dyregruppene i verden. Av 27 arter er flertallet kategorisert som kritisk truet (CR) på den internasjonale rødlista til IUCN.

I Europas nest lengste vassdrag, Donau, lever fortsatt fem ulike størarter. De fleste av bestandene er truet av utryddelse, mens én er utryddet. Den internasjonale redningsaksjonen Sturgeon 2020 og Danube Sturgeon Task Force startet i 2012. Et større internasjonalt samarbeid er i gang for å styrke bestandene. En rekke bevaringsbiologiske tiltak sammen med habitattiltak gjennomføres for å snu den negative bestandsutviklingen, inkludert reetablering med gjenutsetting av stør (Acipenser sturio), som har vært utdødd fra Donau i lengre tid.

Deres tilstedeværelse er bioindikator på at gode miljøforhold er nådd i vassdraget. Stører omtales som flaggskiparter i Donau-samarbeidet. Fiskevandring tilpasset stører forbi et av Europas største vannkraftanlegget ved Jernporten er blitt en viktig milepæl i prosjektet.

På tiltakslista for å beskytte og bedre bestandene for stører i den felles vannforvaltningsplanen for Donau inngår:

• restaurering av fiskevandring og beskytte leveområder
• kultivering i anlegg og gjenutsetting
• bedre vannkvalitet
• bekjempe ulovlig fiske og illegal kaviarproduksjon
• holdnings- og informasjonskampanjer

Det er dokumentert at atlanterhavstør også tidligere fantes (gytende) i flere av elvene som renner ut i Østersjøen og Kattegat. Arten er også fanget i garn i norske farvann, men regnes av IUCN som utryddet fra Norge. I Göta elv (Sveriges største vassdrag) var det en selvreproduserende bestand fram til tidlig på 1900-tallet. I juni 2024 ble de første 100 stører reintrodusert her fra et tysk kultiveringsanlegg, som ledd i et ambisiøst reetableringsprosjekt.

Ellers i Nord-Europa finnes det reproduserende størbestander i vassdrag i Tyskland. Det jobbes gjennom HELCOM med en egen handlingsplan for å bevare og reetablere stør i flere baltiske vassdrag som renner ut i søndre del av Østersjøen.

• bevaringsbiologi
• Donau
• CITES
• strålefinnefisker
• fisk
• økologiske barrierer

• Om redningsaksjonen for stører i Donau (ICPDR.org)
• Internasjonale avtaler som begrenser handel av stører (CITES.org)
• Om stører på den internasjonale rødlista (www.iucnredlist.org)
• Atlantic sturgeon reintroduced in Sweden for the first time | Rewilding Europe

• Puijenbroek, Peter med flere (2018). Species and river specific effects of river fragmentation on European anadromous fish species. River Research and Applications.
• ICPDR (2016) Sturgeon 2020 – A program for the protection and rehabilitation of Danube sturgeons
• HELCOM (2019). Action Plan for the Protection and Recovery of the Baltic Sturgeon (Acipenser oxyrinchus) for the period of 2019–2029.